© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Så Gud er både god og ond sa du?

September 8, 2019

 

Jeg hører innledningen på en tale i et telt i Norge et sted der taleren er kjent for sitt syn på helvete og hvem som fortjener å havne der. Taleren mener også at alt som står i Bibelen er sant, og skal forstås som det står. 

 

Som i historien (lignelsen?) om vannflommen for eksempel. Ifølge taleren var det Gud som tok livet av alt som levde helt fra de aller minste spedbarna, ungdom, voksne, eldre, og alle dyr, fugler og insekter. Alt fordi Gud angret seg og følte for å utslette alt Han hadde skapt. 

 

Mine tanker om historien er sann;

 

1. Kan det virkelig være slik at prosjektet til den allmektige Gud var mislykket?

2. Hvorfor sparte Gud fiskene og alt liv i vannet, men tok livet av uskyldige barn?

3. Hvorfor måtte uskyldige dyr dø?

 

Gud er altså ifølge taleren i teltet intet mindre enn en massemorder, uten at taleren bruker det uttrykket spesifikt. Men alle de Gud fram til nå har drept i rettferdighetens og paktenes navn er ifølge taleren ingenting imot de Han har tenkt å drepe i helvete. Det antallet er astronomisk i forhold, noe skjebnen deres også er. For der Gud tidligere straffet mennesker med døden, skal Han i helvete straffe med evig tortur!

 

Tilbake til innledningen av denne taleren, og den var slik; "Gud er god, Han er bare god, ja Han er faktisk oppfinneren av både ordet og konseptet GOD!"

 

Bare så det er sagt, jeg har selvsagt ingenting imot denne broderen, og er ikke imot han på noen måte. Personlig tror jeg vi skal tilbringe evigheten sammen selv om han kanskje ikke er like overbevist om han vil treffe meg der. Jeg ser på han som min bror, likeverdig, og en ivrig forkynner og en fantastisk mann på alle måter som jeg faktisk har stor sans for; 

 

MEN.....

 

Hvordan er det mulig å ha en slik innledning om en Gud han er så overbevist faktisk er en massedrapsmann, til og med av små uskyldige barn? Og hvordan er det mulig å si at Gud er god om Han skal sende majoriteten av menneskeheten til et helvete med evigvarende  tortur?

 

Jeg mener, de fleste av oss vet hvor vondt det er å brenne seg på en finger, og kan dermed klare å danne seg et slags bilde av hvor ufattelig smertefullt det må være å bli brent levende på et bål. Men prøv å forestille deg å aldri få dø fra disse smertene, men for evig å måtte leve med dem? Jeg forstår rett og slett ikke at det er mulig å tro på det og samtidig si at Gud er bare god?

 

For om Gud har drept de millioner av mennesker som Bibelen påstår Han har drept (Satan har faktisk kun drept 10 ifølge den samme Bibel) og i tillegg skal pine og torturere milliarder i all evighet, vel da er ikke Gud en god Gud. Sånn er det bare. Da er Han en tyrann, en diktator, og en barbarisk Gud uten empati og følelser. Han er jo mye verre enn både Hitler, Stalin, Mao og alle verdens syke diktatorer og drapsmenn til sammen!

 

Jeg simpelthen nekter å tro at Gud har drept så mye som ett eneste menneske, og Jesus er mitt bevis på at det er sant. For hvorfor drepte ikke Jesus noen da? Han hadde jo masse muligheter, som for eksempel kvinnen grepet i hor? Loven var til og med på Hans side, og stenene lå klare?

 

Men hva gjorde Jesus? Hva var Hans oppdrag? Jo det var ikke å ofre menneskers liv for Gud, men å ofre sitt eget liv for menneskene!

 

Så det er sant at Gud er bare god som taleren sa i innledningen, og når vi ser på Jesus er det lett å forstå. Men hvordan man kan tro at en god Gud står bak helvete, massedrap i vannflommer, Egypt, kriger og paktbaserte hevntokt går rett og slett over min forstand.

 

Men bare for å ha sagt det så har jeg også en gang trodd at Gud var både en drapsmann og samtidig bare god. Han var liksom begge deler. Så jeg kan relatere meg til at de tror det for det er liksom det man skal tro i menigheter og kirker som er bygd på systemet straff og belønning (vi kaller det kristendommen)

 

Men i dag er det nesten utrolig at jeg klarte å tro dette tosidige, dualistiske og psykopatiske bildet av Gud, nå som sløret er borte for å bruke bibelspråket. Nå forstår jeg at Jesus viste oss hvem Gud egentlig er, og at de bibelske fortellingene ikke alle skal forstås bokstavelig men som hyperboler. (kraftig overdrevet språkbruk for å få frem et poeng) Det aller meste i Bibelen er jo lignelser - ikke faktabaserte fortellinger.

 

Hva med taleren i teltet? Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å høre hele talen, for det var så mye blanding av godhet og straff at jeg måtte slå av. I dag klarer jeg ikke å høre på denne blandingen av lov og nåde, straff og belønning for det gjør faktisk vondt i både hode og hjerte.

 

Gud er heldigvis bare god, og ikke begge deler. Jesus viste oss det.

 

 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload