© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 22, 2019

November 20, 2019

November 19, 2019

November 18, 2019

November 17, 2019

November 15, 2019

November 14, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

....for vi blir så fort sløve!

September 1, 2019

 

Jeg har hørt overskriften noen ganger opp igjennom. Predikanten roper ut med dyp røst og alvorlig mine: "VI MÅ PASSE OSS SÅ VI IKKE BLIR SLØVE!" 

 

Kontrasten til å være sløv er å være brennende kristne, og det er denne brannen på innsiden vi med vår innsats må holde ved like, for ellers!!!!

 

Men blir vi egentlig så fort sløve i betydningen uinteressert i Jesus, hvem Han er, hva Han er, og lei av både menighet og hva dette kristne livet har å by på? Blir vi sløve "av oss selv" med mindre vi som en idrettsmann alltid gjør det beste vi kan?

 

Er kristenlivet som å være med i en konkurranse - et slags himmelsk OL der førstepremien er evig liv, og der de som ikke holder ilden brennende sendes til helvete?

 

Er det sant at livet ikke er en fest, men at det faktisk er en test?

 

NEI! Dette er bare djevelsk tull og tøys, og disse stadige advarslene mot å bli sløv er ikke annet enn satans fordømmende tanker som fremdeles henger igjen i alt for mye av kristen forkynnelse. Men Evangeliet handler ikke om våre gjerninger, vår innstilling, hvor ivrige vi er, hvor mye vi deltar på møter og konferanser, men om at Kristus er i oss.

 

La oss se litt på det å være brennende kontra sløv i Bibelsk kontekst, og vi leser om hvordan Paulus beskriver seg selv FØR han møtte Jesus.

 

Gal. 1:13-14: "Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene."

 

Paulus var i sannhet brennende, men var det en bra ting?

 

Apg. 9:4-5: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og svaret lød: "Jeg er Jesus, han som du forfølger."

 

Saul i all sin brennende iver etter å gjøre gode gjerninger for å fortjene Guds favør var faktisk en motarbeider, ikke en medarbeider i Guds Rike. Han var blind for Guds nåde (levde i mørket) og trodde at Kristus var langt borte, og at avstanden kun kunne gjøres mindre ved å være brennende og ivrig.

 

Vi blir ikke sløve av å bli kjent med Jesus, men Guds godhet, Hans ubetingede kjærlighet og nåde forvandler deg fra innsiden og ut helt prestasjonsfritt fra din side. Og hva er hemmeligheten i nåden? Jo, det faktum "at Kristus bor i alle mennesker, også de vi kaller ikke-kristne. Det var dette den tidligere "brennende" Paulus trengte å se.

 

Gal. 1:15-16 (1930): "Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene,"

 

Åpenbaringen, det Paulus etter denne opplevelsen kaller "den hemmelighet som har vært skjult fra evighet av og for alle slekter" (Kol. 1:26) var at;

 

KRISTUS ER I ALLE MENNESKER, OG HAR ALLTID VÆRT DET!

 

Men Paulus fikk mer enn en åpenbaring, han fikk også et oppdrag;

 

"forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene,"

 

Han skulle ikke bare vite at den Kristus han søkte etter alltid hadde bodd i hans hjerte, men han skulle også;

 

1. fullføre tjenesten med Guds ord (Kol. 1:25)

 

2. forkynne dette til nå ukjente budskapet til hedningene.

 

Og det helt utrolige budskapet han skulle forkynne til dem var at Kristus bodde i deres hjerter:

 

"i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham." (Kol. 1:16)

 

Dette falske og villende budskapet om at vi blir så fort sløve, vi må vokte oss for sløvhetens ånd, vi må være gjørere ikke bare hørere, og alt som de ellers henter fra Bibelen for å fyre av en fordømmende salve imot oss, det er jo akkurat det budskapet som førte til at Saul var så på villspor og en motarbeider av Guds rike.

 

Ikke vær redd for å bli sløv og slapp som om Kristus i deg er som et dårlig batteri som før eller senere mister sin kraft.  Men vær heller redd for å falle inn i det gamle sporet der kravet om din hellighet og ivrighet hang over deg som et sverd. Forstå hemmeligheten, at du er utvalgt av Gud FØR verden ble skapt (Ef. 1:4) og la Guds godhet omvende deg; endre dine tanker og ditt sinn så de synkroniseres med Han som bor i deg.

 

Når du får se omfanget av Nåden og at alle mennesker er Guds barn, da blir du mer brennende i positiv forstand enn du noen gang vil være i stand til i egen kraft.

 

Kanskje du til og med trenger å være litt "sløv" en periode, slik Paulus trengte det?

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload