Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

....for vi blir så fort sløve!


Jeg har hørt overskriften noen ganger opp igjennom. Predikanten roper ut med dyp røst og alvorlig mine: "VI MÅ PASSE OSS SÅ VI IKKE BLIR SLØVE!"

Kontrasten til å være sløv er å være brennende kristne, og det er denne brannen på innsiden vi med vår innsats må holde ved like, for ellers!!!!

Men blir vi egentlig så fort sløve i betydningen uinteressert i Jesus, hvem Han er, hva Han er, og lei av både menighet og hva dette kristne livet har å by på? Blir vi sløve "av oss selv" med mindre vi som en idrettsmann alltid gjør det beste vi kan?

Er kristenlivet som å være med i en konkurranse - et slags himmelsk OL der førstepremien er evig liv, og der de som ikke holder ilden brennende sendes til helvete?

Er det sant at livet ikke er en fest, men at det faktisk er en test?

NEI! Dette er bare djevelsk tull og tøys, og disse stadige advarslene mot å bli sløv er ikke annet enn satans fordømmende tanker som fremdeles henger igjen i alt for mye av kristen forkynnelse. Men Evangeliet handler ikke om våre gjerninger, vår innstilling, hvor ivrige vi er, hvor mye vi deltar på møter og konferanser, men om at Kristus er i oss.

La oss se litt på det å være brennende kontra sløv i Bibelsk kontekst, og vi leser om hvordan Paulus beskriver seg selv FØR han møtte Jesus.

Gal. 1:13-14: "Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene."

Paulus var i sannhet brennende, men var det en bra ting?

Apg. 9:4-5: "Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?" Han spurte: "Hvem er du, Herre?" Og svaret lød: "Jeg er Jesus, han som du forfølger."

Saul i all sin brennende iver etter å gjøre gode gjerninger for å fortjene Guds favør var faktisk en motarbeider, ikke en medarbeider i Guds Rike. Han var blind for Guds nåde (levde i mørket) og trodde at Kristus var langt borte, og at avstanden kun kunne gjøres mindre ved å være brennende og ivrig.