© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 22, 2019

November 20, 2019

November 19, 2019

November 18, 2019

November 17, 2019

November 15, 2019

November 14, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Gud mente det Han sa

August 18, 2019

 

"Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham, og ved ham forsone alle ting med seg selv, alt i himmelen og på jorden, da han skapte fred ved hans blod, på korset. Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke på grunn av deres onde gjerninger. Men nå har han forsonet dere med seg selv, da Kristus led døden med sitt jordiske legeme. Hellige, uten feil og uangripelige ville han stille dere fram for seg." (Kol. 1:19-22)

 

Guds vilje, Hans opprinnelige og upåvirkelige plan var, er og forblir å la hele sin fylde (pléróma - summen av alt Gud er og har talt til eksistens) å ta bolig i Kristus.

 

Det vil si at alt Gud er, alt Han har skapt, inkludert deg og meg er tilstede i Kristus. Det har alltid vært der, og kommer også alltid til å være der. Det er rett og slett ikke mulig at NOE kan eksistere uten at det er i Kristus. For å være litt retorisk; hvor skulle det eventuelt ha vært? Finnes det steder Gud ikke har skapt, men er skapt av andre?

 

Ef. 4:1: "I Kristus har Han utvalgt oss før verden ble skapt!"

 

Guds vilje, og jeg presiserer at din vilje ikke er en faktor i denne saken, men Guds vilje var å forsone alle ting med seg selv. Legg merke til at Gud selv ikke trengte å forsones, men det var kun vi som i våre sinn trengte dette.

 

For Gud var aldri forulempet, "tatt på sengen av våre handlinger," trengte å blidgjøres, var i behov for oppreisning, men det var kun vi som alle på et tidspunkt var fremmede i både sinn, tanker og gjerninger fordi vi trodde Gud var det. Vi trodde Gud var sint på oss!

 

Men fordi Han ville det, og alltid vil det, så har Han forsonet oss med seg selv. Det var Han som ville det, og det var Han som gjorde det – ikke vi. Vi var i våre sinn, tanker og gjerninger som den bortkomne sønnen, men vi var fremdeles sønner og døtre. Vår utfordring var at vi ikke forstod det selv om det var det som var sannheten.

 

Men korset viste klart og tydelig at Gud elsker oss uavhengig av våre prestasjoner, og har alltid gjort det. Derfor måtte Jesus dø på et kors; ikke for å betale en reell gjeld, men en innbilt gjeld i våre sinn. Det var våre tanker og sinn som trengte å forsones med Gud slik at vi kunne forstå at det aldri vært ,og vil aldri bli en avstand mellom oss og Gud! Vi er jo i Ham og Han i oss, og det fordi Gud har skapt det slik.

 

Gud ville stille oss hellige (utvalgt av Gud), feilfrie (ja det står faktisk det), og uangripelige (det skulle de kanskje ha lest de som angriper kristnes liv fra talerstolen) fremfor seg selv.

 

Vi kan derfor alle stå, og har alltid kunne stått fremfor Gud med full visshet om at vi er;

 

Hellige

Feilfrie

og Uangripelige

 

Hvordan er dette mulig? Vi kjenner jo oss selv og vet jo alt for godt at det ikke stemmer? 

 

Og der er vårt problem, for der Gud ber oss se på hva Han har SAGT og lar det bestemme vår stilling fremfor Ham ser vi med en gang på hva vi har GJORT og lar det være fasiten på hvem vi er! 

 

Men vi skal ikke speile oss i oss selv men i Gud, for det vi må forstå og få inn i hodet er at vi er det vi er fordi;

 

Gud ville det

Gud vil det!

og Gud kommer alltid til å ville det!

 

Vi er Hans verk, et verk av Mesteren. VI er ikke vårt eget verk der vi med DHÅ sin hjelp over tid i det minste blir litt lik Jesus. Nei, vi er Hans verk uavhengig av hva vi måtte mene om det, som det står i Ef. 2:10: "For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem."

 

Men hva med min vilje? Joda, du har en begrenset fri vilje, men Guds farsforhold og Hans utvelgelse av deg deg er ingen viljesak der du er involvert!  Det er en evig relasjon upåvirkelig av din vilje, og det er slik fordi Gud sa det!

 

Frelse er ikke at du velger Gud, men når du ser at Gud har utvalgt deg!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload