Samvittighet

«Samvittighet er en følelse, intuisjon eller intellektuell vurdering som bidrar til å skille rett fra galt. Vurderingen kan være basert på verdier eller normer. I psykologien brukes samvittighet ofte om det som leder til anger når en gjør noe som er imot ens moralske verdier, eller som leder til rettskaffenhet og integritet når våre handlinger er i overensstemmelse med disse normene.

I hvor stor grad samvittigheten bidrar til moralske vurderinger eller om slike bør baseres på fornuft og rasjonalitet, har vært en debatt gjennom store deler at vestlig filosofis historie.»

Kilde Wikipedia.

Vi har alle en samvittighet som enten dømmer eller frikjenner, straffer eller belønner våre tanker, ord og gjerninger. Samvittigheten har mange navn der ett av dem er vårt innvendige moralske kompass. Andre beskriver det som en trekant inne i hjertet der straffen for å gjøre galt er at trekanten snurrer og skaper vonde sår.

Felles for alles beskrivelser er at samvittigheten er noe vi alle har, og at den alltid er helt nøyaktig i sine dommer. For bryter du med de regler og bud som eksisterer i det samfunnet du lever i, om de er skriftlige eller uskrevne moralske koder, vil samvittigheten umiddelbart være din helt presise dommer og bøddel.

Samvittigheten er gitt oss av Gud, og jeg tror det er en del av det verktøyet som leder menneskeheten til Ham. For når du gjør noe som ikke er bra for deg eller andre vil det innvendige moralske kompasset bidra til anger og endret oppførsel.

Strongs har dette å si om ordet samvittighet (syneídēsis):

"sammen med" og eídō "å kjenne, se") – felleskunnskap som sammenføyer moralsk og åndelig bevissthet som en del av å være skapt i det guddommelige bildet. Følgelig har alle denne Gud-gitte kapasiteten til å skille rett fra galt fordi hver av dem er frie moralske vesener (jf. Joh. 1: 4,7,9; 1. Mos. 1: 26,27)."

Her ser vi at samvittigheten er å forstå sammen med Gud hva som er bra for deg, men også at det henger sammen med rett og galt og således er en midlertidig løsning. For begrepet rett og galt, straff og belønning eksisterer ikke i Himmelen, men der er vi alle renset i våre sinn av Guds ild og trenger ikke lenger prestasjonsbaserte konsekvenser for å guide oss til rett livsførsel.

I Himmelen vil samvittigheten være erstattet av en visshet om at du er elsket uavhengig av dine prestasjoner, og forholdet til Gud vil igjen være hundre prosent relasjonsbasert slik det var for Adam og Eva før fallet.

Det er umulig at det kan eksistere god eller dårlig samvittighet i Himmelen slik det eksisterer her på jorden, for samvittighet slik vi kjenner til den her er en straff eller belønning av våre gjerninger.

Å leve med to typer samvittighet samtidig.

Som menneske lever vi med den mellommenneskelige samvittigheten som skiller mellom rett og galt, og den samvittigheten som er personlig mellom deg og Gud. Mange misforstår det moralske kompassets dømmende og vonde signaler og tror det er Gud som straffer. Dette har bidratt, og bidrar til et uriktig bilde av en Gud som vekselvis straffer og belønner basert på våre prestasjoner.

Et eksempel.

Hvis du er utro mot din ektefelle vil samvittigheten dømme deg skyldig og forhåpentligvis gjøre så «vondt» på innsiden at du aldri gjør noe slikt igjen. Men så riktig som det er å kjenne på anger, skyld og skam ovenfor ektefellen så skal du IKKE kjenne på det samme ovenfor Gud da Han elsker deg uavhengig av dine gjerninger.

Samvittigheten er til ditt BESTE og er et instrument gitt deg av Gud for å lede deg til Ham som er ubetinget kjærlighet. Gud straffer ingen men har i nåde gitt oss en samvittighet for å peke oss i riktig retning, nemlig til ubetinget kjærlighet, nåde og godhet. Eller Gud som Han også kalles.

1. Joh. 4:8: «Gud er kjærlighet.»

La oss se litt på hva Bibelen har å si om samvittighet.

Rom. 2:14-15: «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem.»

Her ser vi at samvittigheten enten anklager eller frikjenner i forhold til menneskets prestasjoner, og vi forstår dermed at det er en midlertidig funksjon.

1. Kor. 10:28-29: «Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke – av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. Det er hans samvittighet jeg mener, ikke din egen! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?»

Dette verst forteller oss det samme men i tillegg at samvittigheten ikke er lik for alle. Den forholder seg til rådende kultur og tradisjon, men også til hvordan ditt Gudsbilde er. Vi leser at noen har samvittighet til å spise offerkjøtt, andre ikke, og at vi skal ta hensyn til de som ser ting annerledes uten å la oss dømme av deres samvittighet.

Samvittighet er altså en personlig sak og skal således ikke føre til strid mellom kristne brødre og søstre som ikke ser likt i alle ting.

Konklusjon.

Så lenge vi lever dette jordiske livet er samvittighet et viktig og gudgitt instrument som oppdrar oss til å leve gode liv, samt leder oss til den ubetingede kjærlighetens kilde og opphav – Gud.

Når vi alle er vel framme vil denne lede-funksjonen ikke lenger være nødvendig og erstattes av en visshet om at vi er elsket UAVHENGIG av våre gjerninger. Det er således umulig med god eller dårlig samvittighet i etterlivet da det satanisk inspirerte systemet straff og belønning ikke lenger eksisterer. Faktisk har det aldri eksistert annet enn i våre sinn som en følge av at vi trodde løgnen fra satan om at Guds favør måtte FORTJENES!

Utfordringen her i livet der vi ovenfor ektefellen bør kjenne på dårlig samvittighet om vi er utro, men på samme tid ha en visshet om at Gud elsket oss like mye før vi var utro, mens vi var utro, og etter vi var utro. Vår samvittighet ovenfor Gud skal altså gi oss håp, der den ovenfor vår ektefelle skal dømme oss skyldig.

Disse to riktige dommene, skyldig og frikjent, må vi enn så lenge måtte evne å balansere uten å ende i ekstremisme.

Motivet ditt forteller deg hvor du er på vei, og er motivet rett er alt rett pleier jeg å si. Du kan i hvert fall ikke bomme veldig mye om motivet for dine handlinger er kjærlighet, om du da kan bomme i det hele tatt?

1. Kor. 13:3: «Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.»

Samvittighet er altså et viktig gudgitt instrument til det beste for oss i mellommenneskelige forhold, men i forholdet Gud og deg er samvittigheten din like ren som Jesus er det. Det å balansere dette kalles livet.

Fresh MInd YouTube kanal: Samvittighet, hva er det?

Strongs

syneídēsis

from 4862 /sýn, "together with" and 1492 /eídō "to know, see") – properly, joint-knowing, i.e. conscience which joins moral and spiritual consciousness as part of being created in the divine image. Accordingly, all people have this God-given capacity to know right from wrong because each is a free moral agent (cf. Jn 1:4,7,9; Gen 1:26,27).