top of page

Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

"..men Gud er også rettferdig!"


Formuleringen i overskriften blir ofte brukt for å forsvare at en god og kjærlig Gud også sender mennesker til evig tortur i helvete. Tanken bak er at Gud, som selvsagt er fullkommen kjærlig og god, på grunn av sin hellighet IKKE kan unnlate å straffe dem som bevisst velger å leve i synd, umoral, misbruk av små barn eller det som verre er.

Det er selvsagt rettferdig at disse straffes!

Hvis ikke så trekkes den konklusjon at Gud er urettferdig, og ikke lenger hellig og allmektig. "Da er Han ikke lenger Gud!" er påstanden.

I tillegg til dem som lever i den aller verste og skitneste synd, så har vi også de som velger å ikke tro på Jesus. Om årsaken er at de ikke har hørt om ham, eller at de har hørt men valgt å ikke tro, er irrelevant. Alle ufrelste må til helvete, og det er rettferdig i Guds øyne, er den ufravikelige plattformen.

"Men," sier de, "det er jo ikke Gud som velger helvete, det er menneskene selv som velger det!"

"De kunne jo bare ha valgt Jesus, så deres skjebne i helvete er og blir rettferdig og fortjent!" blir konklusjonen som fritar Gud (og ikke minst dem selv) for ansvaret, samt opprettholder den guddommelige rettferdigheten.

Jeg har blitt dømt til helvete mer enn én gang, og hver gang har dommen fått karakteren rettferdig! Ikke bare i Guds øyne, men de menneskene som dømmer meg mener også at evig tortur i helvete er en rettferdig og ikke minst fortjent dom.

"Men det er ikke verken vi eller Gud som dømmer deg - det er DU!" sier de. Det gjør visst dommen enda mer rettferdig i følge logikken til disse selverklærte dommerne.

Disse "rettferdige" dommene til evig tortur i helvete deles ut av mennesker som faktisk uten å blunke mener det er hundre prosent rettferdig, og at det å IKKE sende meg (eller andre som fortjener det) til helvete ville ha vært urettferdig og i strid med Guds hellighet.

Bare til opplysning; min forbrytelse er mangel på rettroenhet, og at denne vantroen også fører til villfarelse hos andre. Noen forsterker derfor dommen ved å gi meg følgende tilleggs-dom;

"...og ikke bare skal du til helvete, men til den varmeste plassen med den verste torturen."

Det jeg vil du skal ta inn over deg er at de som tror på helvete også mener at det å dømmes til helvete er RETTFERDIG - ikke bare i Guds øyne, men også i deres. De er hundre prosent enig i at jeg, og flere med meg, skal og må dømmes til evig tortur i helvete. Det er flere årsaker til denne "rettferdige" straffen, som vantro, bevisste synd, at man sa nei til Jesus, frafall, at man ikke ber Gud om tilgivelse, etc etc.

La meg få lov til å male et bilde for deg med litt sterkere farger enn vanlig til deg som ikke har betenkeligheter med at Gud vil straffe millioner, ja faktisk milliarder av mennesker med evige tortur.

Men jeg vil gå enda lenger og inkludere deg som bare tror på helvete uten å ha delt ut en eneste dom til noen. Jeg inkluderer i tillegg også deg som ikke har reflektert over helvete i særlig grad, men som allikevel tror at det er rettferdig siden det eksisterer.

Hvis du tror på helvete, og også at det er rettferdig at noen mennesker må og skal havne der, da vil jeg spørre deg:

Hvis du er så overbevist om at det er udiskutabelt at noen mennesker fortjener å ende opp i helvete, vil du da klare å følge din egen datter, sønn, ektefelle, mor eller far, eller hvem som helst av dine nærmeste INN DØRA til helvete uten å kjenne på andre følelser enn at;

DET ER RETTFERDIG, OG DET VAR DU SOM VALGTE DETTE SELV?

Hvis du virkelig tror at evig tortur er en rettferdig straff i følge Gud, så gjelder vel den samme logikken også for dine kjære og nære om de skulle kvalifisere seg selv til denne rettferdige straffen?

Vil følelsene dine, retorikken og konklusjonen være den samme om du måtte leie din egen datter til helvete, og overlate henne til de demonene som skal torturere henne i all evighet?

Vil du reagere med samme likegyldige skuldertrekk som du deler ut til andre når du ser redselen i din datters øyne når det begynner å gå opp for henne hva som venter, og uten følelser si kort:

"Vel, det var du som valgte dette, og jeg håper du forsstår at dette selvsagt er helt rettferdig?"

Hvis du tror at helvete er en rettferdig straff, så ber jeg deg om at du tenker over hvordan du vil reagere om du måtte følge din egen datter til helvete.

Vil du da like lettvint, som jeg noterer meg at mange på Facebook i såkalte "helvetes-tråder" ser ut til å klare, helt uten følelser, med full overbevisning i ditt hjerte, evne å si til din datter;

"DET ER RETTFERDIG AT DU SKAL TORTURERES I ALL EVIGHET!"

Jeg simpelthen NEKTER å tro at noen er i stand til dette. Jeg rett og slett nekter. Og hvis du synes det er vanskelig å sende ditt eget barn til helvete, skal da Gud være mer avstumpet enn oss?

Vi er jo alle Hans barn, og alle som sendes til helvete leies jo på en måte dit av Ham? Han er jo allmektig og KUNNE avlyse helvete om Han ville det. Han kunne jo ved døren til helvete si, slik vi ofte gjør med våre barn når de lærer den litt harde måten;

"Har du lært nå?"

Tror du virkelig at Gud ser sine barn i øynene der de er på vei til evig tortur, registrerer deres vanvittige redsel, og sier;

"Vel mitt barn, jeg elsker deg selvsagt, men dette valgte du selv og jeg håper du ser at dette er rettferdig. For om jeg IKKE sender deg til helvete vil jeg være urettferdig, og da er jeg ikke lenger kjærlig. Det at du må tortureres i evighet underbygger min rettferdighet, og er dessverre det som må til for å bekrefte at jeg er KJÆRLIGHET!"

Jeg regner med du forstår hvor perverst og sykt jeg mener troen på helvete er, og jeg beklager overhodet IKKE mine sterke farger i dette innlegget. Faktisk beklager jeg at jeg ikke klarer å male det grotesk nok.

Så til deg som tror på helvete på står jeg at om du IKKE vil leie din egen datter, eller hvem det måtte være av dine aller nærmeste til helvete, vel da tror du egentlig ikke på det.

Du SIER du gjør det, men innerst inne så gir det ingen samklang i ditt hjerte. Årsaken er enkel, og det er at helvete er EN LØGN! Faktisk er det den aller verste løgnen satan har klart å få inn i kristenheten, og;

DET ER PÅ TIDE DEN AVLIVES EN GANG FOR ALLE.


bottom of page