© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

March 24, 2020

March 22, 2020

March 17, 2020

March 15, 2020

March 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Frivillig?

May 17, 2019

 

Rom. 5:18: "Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle."

 

Hvis de positive konsekvensene av det Jesus gjorde er frivillig og må velges, hvorfor er ikke de negative konsekvensene av det Adam gjorde like frivillig?

 

Kan det være riktig at kun straffen er universell, mens gaven ikke er det?

 

Noen sier: "Frelsen må velges, for ellers er vi som viljeløse roboter!"

 

Men hva skjedde med vår vilje i forhold til konsekvensene av fallet? Er det greit at vi som viljeløse roboter må godta de negative konsekvensene av fallet, mens når det kommer til de positive konsekvensene av Jesu offer er det IKKE greit at disse kommer over alle?

 

Er fallets negative konsekvenser uavhengig av vår vilje, men nådens konsekvenser avhengig av den?

 

Er vi altså født urettferdige, og med mindre vi i løpet av livet forstår at denne mildt sagt uheldige arven velges bort så må vi betale for dette i evigheters evighet?

 

Jeg tror at ikke at fallet skilte oss fra Gud! For vi har alltid vært, og vil alltid være Guds barn. Fallet skjedde i sinnet og førte til at mennesket fra da av trodde de måtte fortjene Guds favør, Hans kjærlighet, og at vi måtte velge (ofte blandet med å fortjene) å bli det vi allerede var - et Guds barn.

 

Frelse er således ikke å bli et Guds barn, men å bli klar over det Gud alltid har visst - at du er, og alltid har vært det. Så den nye skapningen er ny kun for deg , ikke for Gud,  for Han trodde jo aldri løgnen om seg selv.

 

"Vi ble syndere," sies det, og det peker IKKE på våre prestasjoner, men at vi mistet troen på at vi var elsket uavhengig av dem. 

 

"Synden er at de ikke tror på meg" sier Jesus i Joh. 16:9.

 

Men Jesus gav oss troen tilbake, og vi forstod igjen at vi alltid hadde vært rettferdige i Guds øyne.

 

Å bli et Guds barn har aldri vært en viljesak, for din vilje overstyrer ikke din evige relasjon med Gud. Du er, og har alltid vært Hans barn, og det uavhengig av hva du vil/ikke vil, tror/ikke tror.

 

Men vi har alle fri vilje, og ved å velge feil i livets mange veikryss kan det koste deg dyrt her på jorden. Men du velger da ikke din familie, eller hur?

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload