Bad i Guds kjærlighet
Guds kjærlighet – en konsekvens av Guds eksistens eller en fortjent handling fra Guds side?
Mye og mangt er sagt om Guds kjærlighet, og at Gud elsker oss er en plattform de aller fleste kristne har felles. Men allikevel er det stor uenighet om hva Guds kjærlighet egentlig er, og hvor mange av oss den favner.
"For visst er Gud god, men Han er jo også rettferdig," sies det og mer enn indikerer at Gud ikke elsker alle sånn helt uten videre.
Guds kjærlighet gjøres lik menneskelig kjærlighet der mottakerens respons i praksis gis mer makt enn den som elsker. For om mottakeren ikke responderer på kjærligheten ved å i ord og handling tydelig demonstrere sin takknemlighet, ja da brytes den sluttede kretsen kjærligheten trenger for å eksistere.
Menneskelig kjærlighet har nemlig den svakheten at den som gir kjærlighet - den som elsker - er avhengig av at mottaker returnerer "gaven". For hvis sirkelen brytes ved at mottaker, la oss si det er den ene parten i et parforhold, svikter sin partner en gang for mye vil kjærlighets-sirkelen brytes.
Derav uttrykket: "kjærligheten tok slutt!"
Vår utgave av kjærlighet er ikke sterkere enn objektet vi elsker, og vi klarer ikke å elske det som ikke gir respons. Ikke sjeldent er det slik at jo sterkere kjærligheten var i utgangspunktet, jo større blir hatet når sirkelen brytes.
Ordet "elske" er også blitt utvannet til å bli et rent egoistisk ord med fokus på en selv. Vi elsker det som lønner seg, og som klør oss akkurat der det er aller best. Det er oss selv vi har i sentrum når vi sier; "jeg elsker bilen, båten, huset mitt, jobben, kona, barna, ja jeg simpelthen elsker livet!"
Vi elsker det livet gir oss, det er vi som er i sentrum, og det er våre følelser vi er opptatt av når vi tenker kjærlighet!
Denne fatale feiloppfatningen av kjærlighet ligger dessverre ofte i bunn også når vi sier; "vi elsker Jesus." Igjen er det oss som er i sentrum, og det kristne livet blir ofte redusert til å:
Få et godt liv
Unngå helvete
Man elsker Jesus fordi det lønner seg!
Hvorfor er det slik? Jo, jeg tror at det er fordi vi i det vi kaller syndefallet mistet forståelsen av Guds kjærlighet, og vi begynte å tro at vi måtte fortjene å bli elsket. Etter som årene gikk (i mangel av et bedre uttrykk) ble Guds kjærlighet en vare der valutaen var vår respons, og dette gav etter hvert opphavet til det vi i dag kaller religioner.
En religion er i praksis veien til å bli elsket av Gud, der fellesnevneren er at du er den avgjørende faktoren. Din deltakelse er faktisk sterkere enn Guds kjærlighet, og om ikke du gjør din del vil ikke Gud kunne elske deg selv om Han egentlig vil. Du vil i praksis være i stand til å nekte Gud å elske deg, og det mot Hans egen vilje!
En annen måte å si det på er at om du gjør din del (som din religion har bestemt er det riktige) vil du faktisk være i stand til å tvinge Gud til å elske deg.
Men jeg tenker annerledes om Guds kjærlighet, for jeg tror Gud elsker oss uavhengig av våre valg og prestasjoner. Jeg tror nemlig ikke at Gud er kjærlig, snill og god slik vi mennesker definerer det. For det gjør Guds kjærlighet til en av flere egenskaper, og reduserer det at Gud elsker oss til en handling Gud KAN velge å gjøre hvis vi først har gjort vårt.
Men jeg tror at Gud ER kjærlighet, og som sola avgir lys og varme, avgir Gud kjærlighet. Som sola er heller ikke Gud avhengig av at den kjærligheten Han utstråler returneres, men er kun avhengig av Sin egen eksistens.
Guds elsker deg og meg uavhengig av vår respons på samme måte som sola lyser og varmer oss uavhengig av vår respons.
Guds kjærlighet tar ikke hensyn til om vi liker å bades i den, omsluttes av den, og være i sentrum av den. Det er ikke opp til å oss å velge! Det er dette jeg tror Gud sier noe om via Paulus i Ef. 1:4-5:
"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus."
Guds kjærlighet forsøkes også beskrevet i 1 Kor. 13:7:
"I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt."
Min konklusjon, og hold deg fast!
Hvis det er slik jeg har beskrevet, at Guds kjærlighet IKKE er avhengig av vår respons men er en KONSEKVENS (ikke en handling) av at Gud er kjærlighet, vel da kan alle mennesker slappe av i visshet om at de er elsket av Gud.
For deres valg, handlinger, deres gjøren og laden har faktisk ikke makt til å kortslutte Guds kjærlighet til dem. Alle mennesker er elsket av Gud enten de vil eller ikke!
Før eller siden vil Guds kjærlighet – Guds ild - brenne vekk siste rest av løgnene om Gud i våre sinn. For Guds kjærlighet er ikke en handling Gud kan utføre der våre gjerninger, våre valg og tro er en faktor, men Guds kjærlighet er en KONSEKVENS av Guds eksistens.
Hvis Gud eksisterer er alle mennesker Guds barn, er min enkle "teologi".