© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 14, 2019

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Forbudt å legge noe til...

April 13, 2019

 

Bibelen er tydelig på at man ikke skal legge noe til, eller trekke noe fra. Men så ser vi at oversettere enkelte steder gjør nettopp dette. Hva kan årsaken være?

 

Tit. 2:11: "For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker."

 

Verset forteller oss at Jesus, som er Guds nåde legemliggjort, er åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. I og med at det står å gi frelse antydes det at frelsen er en gave som mottakeren kan si enten  ja eller nei til. Vi har jo alle en fri vilje, ikke sant?

 

Ja, det stemmer tenker sikkert mange, og kanskje du også? Men la oss se på dette verset litt grundigere.

 

For på det vi kaller grunnteksten, de eldste originale skriftene, eksisterer ikke ordlyden "å gi".

 

Verb-bøyningen å gi er lagt til av oversetterne, og frelse er adjektivet som beskriver substantivet Guds nåde.

 

Sagt på en annen måte;

 

Når Gud åpenbarer Seg selv som ubetinget kjærlighet og nåde i Kristus blir konsekvensen FRELSE TIL HELE VERDEN.

 

Det endrer verset radikalt slik jeg tolker det,  for frelse er da ikke en gave kun til dem som ved sin frie vilje velger å si ja, men frelse er den universelle konsekvensen av Guds nåde åpenbart i Jesus.

 

JESUS ER FRELSE - IKKE KUN ET TILBUD OM DET!

 

La meg vise deg at verbet å gi i Tit. 2:11 rett og slett er lagt til av oversetterne. Det som oversettes til "gir frelse" (bringing salvation) er ordet sótérios. Ordet er et substantiv som stammer fra sōtḗr som betyr frelser.

 

Verbene i de ulike oversettelsen som "gir, bringer, tilbyr etc" ER LIMT INN!

 

 De finnes ikke i originalteksten!

 

Dette er urovekkende, for om vi skal ha en mulighet til å forstå Bibelens budskap må vi kunne stole på at vi forholder oss til det som opprinnelig var skrevet. Man kan jo ikke bare legge til eller trekke fra for å få det til å passe inn i en eller annen doktrine?

 

Jesus tilbyr ikke frelse slik jeg tolker Evangeliet, men Han er frelse til alle mennesker.

 

Universell frelse er således en konsekvens av nåden personifisert i Jesus, og jeg mener det er feil at vi har redusert frelse til et tilbud vi kan si ja eller nei til før vår tid på jorden er omme.

 

Så vet jeg, og sikkert du også at mange mener at frelse er et tilbud Gud gir oss, og som vi må velge (noen mener også fortjene) for å bli et Guds barn. Kanskje det er derfor oversettere med samme tolkning av frelsen finner det nødvendig å av og til legge noe til, og andre ganger trekke noe fra?  

 

Frelse er slik jeg forstår det å bli reddet fra løgnen om at vi ikke er med i Guds familie FØR vi velger å si ja til tilbudet fra Gud, og denne løgnen mener jeg Jesus avslørte ved å være ubetinget kjærlighet og nåde til alle mennesker. 

 

Ved sine gjerninger demonstrerte han at Gud elsker alle uavhengig av deres prestasjoner, og han reddet menneskeheten (frelste oss) fra den løgnen som satt fast i sinnet som påstod at Guds favør måtte fortjenes - i det minste ved å takke ja til det Jesus kom for "å gi" som det feilaktig er oversatt.

 

Men jeg mener at Jesus ikke kom med kun et tilbud om frelse, en julegave kun de "snille barna" fikk lov til å åpne. Nei, Jesus kom og demonstrerte hvem og hvordan Gud er, og det frelste oss/reddet oss fra løgnen som loven og de fortapte skriftlærde trodde var oppskriften til å bli frelst.

 

Ja, for du visste vel at Bibelen bekrefter at Jesus sa at  de skriftlærde og jødene var fortapt? Det var jo dem Jesus kom for å frelse/redde først fra den loviske løgnen de levde under, ref Matt. 15:24: "Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus."

 

Min påstand blir derfor at;

 

 - Alle mennesker er Guds barn, og har alltid vært det. Vi ble i følge Bibelen alle utvalgt og forutbestemt til å leve i Guds familie FØR verden ble skapt (Ef. 1:4-6)

 

 - Jesus er Guds selvåpenbarelse som i ord og gjerning demonstrerte hvem og hvordan Gud er - ubetinget kjærlighet og nåde til alle.

 

 - Jesus er fasiten på Gud, og alt i Bibelen må leses med Jesu liv som fasit.

 

 - Som jeg pleier å si;  "det er "livsfarlig" å lese Bibelen uten en flaske med Jesu blod som korrekturlakk."

 

Bibelen er skrevet av mennesker inspirert av DHÅ, men dog farget av datidens kultur, tradisjon og Gudsbilde. Allikevel skinner det fullkomne bildet av Gud igjennom bokstaven om vi bare tillater DHÅ å guide oss og fjerne sløret foran våre innvendige øyne. Som en diamant på sort fløyel skinner Guds nåde fra bokstavene, og om vi leser Bibelen med Jesu blod malt foran våre øyne blir boka et skattkammer og en veiviser til Gud.

 

MEN om vi ikke lytter til (våger å stole på det vi hører?) DHÅ - Jesu stemme på innsiden av oss alle -  men tror "blindt" på oversetternes fargede tolkninger kan vi fort ende opp med mange unødvendige strafferunder. For det er et faktum at mange steder har oversetterne tatt seg friheter og enten fjernet eller lagt til ord og uttrykk så teksten skulle stemme med deres oppfatning av Gud, mer enn Jesu beskrivelse av av sin Far.

 

Som i dagens vers der frelse hevdes å være noe Jesus gir, men som Paulus beskriver å være noe Jesus er til alle og for alle.

 

Det er rett og slett uansvarlig å legge noe til. Det er mange ganger vanskelig nok å forstå Bibelens budskap om man ikke skal belemres med de ulike oversetternes uriktige doktriner og tolkninger i tillegg.

 

Lytt til DHÅ - det er Jesus som snakker til deg personlig. Der finner du en kilde som aldri tar feil, og aldri legger noe til eller trekker fra. DHÅ vil alltid opphøye Jesus, og få deg til å se ting i Bibelen som tidligere var skjult.

 

Jeg vil avslutte med mitt forslag til oversettelse av Tit. 2:11:

 

"Jesus demonstrerte Guds nåde via sine gjerninger for å redde alle mennesker ut av løgnen som påstår at relasjonen med Gud må velges og/eller fortjenes."

 

Strongs

 

sótérios - a substantival adjective derived from 4990 /sōtḗr, "Savior") – properly, of salvation ("applied salvation"), emphasizing the direct application of God's salvation.

 

"er alle, eller bare noen få utvalgt av Gud?"

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload