Tilgivelse i ekteskapet
Tilgivelse får dessverre alt for lett med seg elementer fra det loviske, og spesielt gjelder dette i ekteskapet. Der finner man naturlig nok etter kort tid ut av hverandres ulike egenskaper, spesielt de man ikke liker, og det er fort gjort å holde disse opp mot hverandre som feil.
Man plasserer hverandres feil og mangler i systemet straff og belønning, og tilgivelse blir ved det redusert til en ydmyk handling man selv er ansvarlig for å gjøre for å dempe en konflikt eller å kjøpe seg fordeler.
Den som deler ut av sitt eget reservoar av tilgivelse - egen evne til å ikke bry seg om det man opplever som urettferdig behandling - får ofte en følelse av å gi ektefellen det denne ikke fortjener. Det bygges da opp en ubalanse i regnskapet som før eller siden utløser en konsekvens - krav om tilbakebetaling.
«Her har jeg tatt imot dette og hint, funnet meg i det ene og det andre, og aldri har jeg tatt igjen men bare tilgitt og funnet meg i alt, men nå er det nok! HVA MED MEG?"
Det viste seg at tilgivelsen som ble presentert som en gratis gave fra dypet av ditt hjerte, og som du til og med trodde var det, allikevel kom med en prislapp.
Tilgivelse blir dessverre ofte redusert til en gjerning som koster deg noe, en egenskap du har som den andre har mindre av. Partnerens manglende evne til å tilgi, slik du i hvert fall opplever det, blir brukt mot dem når "regnskapet skal balanseres".
Da hjelper tilgivelsen du delte ut ingenting, for når motivet er feil gagner handlingen deg intet som man kan lese i 1 Korinter 13:1-3:
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.»
I ekteskapet skal du derfor strebe etter å være det brukne karet som Guds tilgivelse til enhver tid kan strømme ut av. Du skal ikke «gjøre» tilgivelse - du skal være tilgivelse!
Husk at Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk. 23:34)
Hans fokus var på oss, på de som torturerte og plaget ham. De samme menneskene Han hadde skapt, gitt liv til, elsket og pleiet, de forlot ham, foraktet og hatet ham. Men selv midt i denne voldsomme emosjonelle og fysiske smerten som Jesus var hundre prosent uskyldig i å lide så var hans fokus på vårt beste.
Jesus visste at hadde vi bare visst hvem han var, hadde vi også visst hvem vi var og ikke utført denne udåden. Hans fokus var på vår manglende kunnskap, og hans hjerte blødde for oss og det vår uvitenhet ville påføre oss av unødvendige lidelser, mangler og smerte.
Egen smerte og lidelse var ikke i Jesu bevissthet - der var det kun rom for deg og meg.
Jesus ble med dette det brukne karet som Guds tilgivelse, uhindret av det menneskelige systemet straff og belønning/rettferdig og urettferdig, fritt kunne flyte ut av.
Slik skal også vi være i våre ekteskap – et brukket kar med så store sprekker at først så renner det sataniske systemet som heter "straff og belønning - rettferdig og urettferdig" ut av deg, ditt sinn og din bevissthet. Når dette er tømt og sinnet er fornyet (Rom.12) vil Guds tilgivelse stråle ut av deg helt av seg selv.
For det er ikke du som skal dele ut av din tilgivelse på tross av hva du mener er rett og galt, rettferdig eller urettferdig. Da går du nemlig ikke bare fort tom, men i tillegg bygger opp en gjeld din partner aldri vil klare å innløse.
Vær det karet Gud kan øse ut Sin tilgivelse av - den som ikke operer etter systemet straff og belønning, men ubetinget kjærlighet og nåde.
Tilgivelse er så uendelig mye større enn en joker man kan dra ut av ermet, og som de ydmyke har mer av enn de stolte. Tilgivelse er Guds hjerte i oss, og det er Hans nåde vi skal la strømme ut av oss ved å være tilgivelse slik Han er det.
Tilgivelse er Guds gave til dere begge, og en plattform som aldri svikter.