Syndefallets konsekvens.
I dag skal vi se på et enkelt vers som forklarer konsekvensen av fallet i Edens Hage. Verset finner vi i 2. Kor. 4:4:
"For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."
Her kan vi lese at den som kalles denne verdens Gud (løgnen fra satan virksom i våre sinn) har
BLINDET DE VANTROS SINN.
Konsekvens av fallet er en endring i sinnet. Denne endringen er at man blir blind, i betydningen ikke ser/forstår sammenhengen/det store bildet slik man burde.
Dette "noe" kalles sannheten, som vi forstår står i kontrast til løgnen. Satan kalles som mange bibel-lesere kjenner til for løgnens far, og Jesus for sannheten.
Da blir verset litt tydeligere, og forteller oss at det man blir blind for er Jesus.
Hvem andre var blind for Jesus, om man leser Bibelen fra perm til perm? Jo, det var faktisk de skriftlærde, Fariseerne og jødene. Det var de som var de vantro som var blindet av denne verdens gud, og som ikke så
"lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."
Dette bekrefter Jesus da han sier følgende til disiplene i Matt. 10:6: "men gå heller til de fortapte får av Israels hus!"
Israels hus betyr jødene, som forteller oss at det var jødene som var fortapt, som betyr å leve uten å forstå/se og leve i velsignelsene som det å være et Guds barn tilbyr alle mennesker. De hadde misforstått Evangeliet og trodde disse velsignelsene måtte fortjenes, og loven var deres Gud og velsigner. De var det Bibelen kaller fortapt, og trengte frelse/redning fra denne løgnen som regjerte i deres sinn.
Dette bekreftes av dagens bibeltekst fra Paulus, og vi leser 2. Kor. 4:3-4:
"Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde."
Fallets konsekvens skjedde altså i sinnet. Man begynte å tro en løgn, og konsekvensene av å tro en løgn er at man begynner å handle på det man tror.
Redningen/frelsen ligger ikke i å endre det man gjør, men å endre det man tror. Frelsen er altså å bli kvitt løgnen i sinnet, slik at sannheten igjen kan regjere i våre sinn. For at vandringen skal bli lik vår stilling må vi bli frelst og reddet fra løgnen som hersker og regjerer i våre sinn.
Syndefallet var en endring i sinnet så man tror løgnen- frelse er en endring i sinnet så man tror sannheten.
Fortapelse er ikke en fremtidig straff, men et her og nå liv der man tror løgnen om Gud. Jødene var fortapt iflg Jesus, og levde influert av satans løgn i deres sinn. De trengte dermed redning/frelse fra den illusjonen som de var slaver under.
Frelse, som Bibelen kaller evig liv i Joh. 17:3 er også et her og nå liv og er kontrasten til fortapelse, som vi kan lese i Joh. 3:16. Det evige livet er å leve i full visshet om at du er et Guds barn i kraft av Fars-relasjonen alene, der man nyter de velsignelsene og godene vi alle er gitt i Kristus.
La meg prøve på en konklusjon;
Fallets konsekvens var primært en endring i sinnet, som selvsagt sekundært førte til en endring i adferd.
Frelsen er primært en endring i sinnet tilbake til det opprinnelige, som sekundært fører til en endring i adferd.
Frelse er å bli reddet fra en løgn - fortapelse er å leve under en løgn.
La meg slutte med en punchline:
Både frelst og ufrelst er Guds barn, men kun de frelste vet det.