La oss tenke litt sammen....

I 2 Timoteus 2:12-13 står disse kjente linjene:

"Fornekter vi, skal han fornekte oss.

Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv."

Siste delen av dette verset elsker de fleste å lese, og jeg er intet unntak. Det minner om Jesus, ikke sant? Budskapet er at selv om du er troløs, har mistet troen, gått tom og ikke ser en utvei, så vil Gud allikevel være trofast.

Han kan nemlig IKKE fornekte seg selv! For Han er kjærlighet uten betingelser, Han elsker deg og vil alltid gjøre det, Han er nåde, omsorg og barmhjertighet.

GUD ER SOM JESUS!

Og hvem av oss har vel ikke mistet troen en eller flere ganger? Om det gjelder penger, helse, eller noe annet vet ikke jeg, men noen ganger i livet så er det bare som om tros-batteriet er gått flatt. Man klarer rett og slett ikke å tro mer på Guds løfter.

Da er det godt å vite at Gud ikke «hevner» seg, men utviser nåde, forståelse, omsorg og barmhjertighet. Han vil på tross av at du gir opp å tro på ham, ALDRI gi opp å tro på deg. Han vil stå ved sine løfter, OM DU TROR DET ELLER EI!

Men så har vi første delen av verset. Der er tilsynelatende budskapet motsatt? Ser det ikke ut til at Gud, om du av en eller annen grunn er så langt nede at du fornekter Ham så vil Han faktisk fornekte deg i retur? Han vil altså straffe deg tilbake med samme mynt, om du vil.

Kan dette stemme?

Hva med Peter da? Han fornektet jo Jesus tre ganger, og til og med bannet på at han ikke kjente ham? Men det fikk jo ikke den konsekvens at Gud fornektet Peter tilbake, og at det kostet ham frelsen? Og dette var jo til og med i den gamle Pakten?

Skal det være strengere krav i den nye Pakten? Det rimer jo ikke i det hele tatt!

Kan det være at vi ikke helt har forstått dette verset, og at det til og med muligens er dårlig oversatt? Har oversetterne misforstått litt?

Jeg tror det, for ellers er rett og slett Bibelen i konflikt med seg selv. For Peters fornektelse av Jesus i den gamle Pakt, til og med tre ganger PLUSS at Jesus hadde advart/sagt det til han på forhånd, det fikk ingen konsekvenser fra Guds side. Men i den nye Pakt vil kun en fornektelse utløse en tilsvarende fornektelse fra Guds side.

Og vi vet hva det innebærer – da er vi utestengt fra Guds rike for evig. Frelsen er tapt, og alt er over. Alt på grunn av en eneste fornektelse. Det er litt av en kostnad for å miste motet, for å si det mildt.

Så jeg tror ikke det kan bety det vi ofte leser inn i det, men heller at det er like positivt som siste delen av verset. For det er jo et annet poeng, hvordan kan det være et godt og ondt budskap i samme setning? Det er jo i hvert fall ikke konsekvent.

Mitt forslag til løsning er:

"Hvis du er på et sted i livet der du av en eller annen grunn ikke lenger klarer å bekjenne Gud, løfte ham fram som herre og mester, men rett og slett er så kjørt og tom at du fornekter alt som har med ham å gjøre, da vil Gud allikevel ALLTID møte deg med kjærlighet. For han elsker deg ubetinget som sønn eller datter, og han vil rett og slett fornekte at du fornekter ham."

Dette stemmer med det Jesus sa på korset til de som tok livet av ham; "Tilgi dem for de vet ikke hva de gjør." Dette var også på slutten av den gamle Pakten. Skulle så en muntlig fornektelse, i den så uendelig mye bedre nye Pakten, føre til at Gud skulle fornekte oss og «stenge døra» til sitt rike?

Du kan tenke litt på dette selv, men jeg har konkludert. Min konklusjon er at slik dette ofte leses og forstås IKKE stemmer med Jesus, og derfor tror jeg mer på min tolkning.

Ja, jeg er faktisk overbevist om at den er rett.