© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Jesus - nåde eller nådeløs?

February 20, 2018

 

De fleste av oss kjenner til Jesu hjertelag, hans nåde og betingelsesløse kjærlighet til alle mennesker. Spesielt synderen lå hans hjerte nært, og utallige er de sanger som løfter fram Jesu nåde og barmhjertighet. Vi finner stor trøst i å lese alle de historiene om Jesus der han deler ut nåde til de som minst av alt fortjener det. Kanskje grunnen er at vi kjenner oss litt igjen i alle dem som samfunnet ikke finner gode nok, men som på tross av dette finner nåde hos Jesus?

 

Jesus ble kalt synderes venn, og han ble anklaget fordi han gikk sammen med såkalte «storetere og vindrikkere.» Han var radikalt annerledes enn det religiøse systemet som forholdt seg til dine gjerninger, og som kun gav deg det du fortjente.

 

Hvem har vel ikke funnet trøst i å lese om hvordan Jesus gav nåde til den fortapte sønnen? Han som frivillig forlot sin fars hus, et bilde på samfunnet med Jesus, og som sløste bort hele farsarven på fest og fyll. Han endte opp i intet mindre enn grisebingen, måtte spise sammen med grisene, og for en jøde (som var de Jesus fortale denne historien til) kunne du ikke synke lengre ned. Grisen var jo et urent dyr, slik de tolket det.

 

Jødene forventet at den hjemmeværende og pliktoppfyllende sønnen skulle få sin fortjente belønning (noe han fikk i deres jødiske versjon av samme historien), men at den fortapte sønnen var fortapt for alltid. Men Jesus snur opp ned på slutten av den kjente liknelsen, og begge sønnene gis samme ufortjente velsignelse basert på nåde alene.

 

Bibelen er full av liknende historier der Jesus deler ut nåde i stedet for straff, som til kvinnen grepet i ekteskapsbrudd. Jødene testet Jesus i dette tilfellet, for loven var klar – kvinnen måtte dø! Men igjen ser vi Jesu hjertelag, hans nåde og ubetingede kjærlighet, og kvinnen går fri.

 

Jeg simpelthen elsker disse vakre fortellingen om Jesus, og jeg vet at mange med meg har funnet stor trøst i å lese om Jesu nåde.

 

Men så finnes det historier som ved første øyekast kan se ut som om han ikke er full av nåde, men tvert imot er nådeløs? Som da han sier i Matteus 25:45-46: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot en av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.» Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

 

Her virker det som om Jesus faktisk deler ut en gjerningsbasert dom? Hvordan henger dette sammen med alle de andre historiene om Jesus, der han delte ut nåde til de verste av de verste? Bare tenk på røveren på korset. Hva han hadde gjort vet vi ikke, men vi vet at dette var en straff kun for de aller verste forbryterne. Men hva gjør Jesus? Jo, han gir ham nåde PÅ TROSS av hans ugjerninger!

 

Så hvordan kan Jesus da plutselig dele alle mennesker inn i kategorien, bestått - ikke bestått, og dette basert på hvordan våre gjerninger? Dette er jo lovens nådeløse språk?

 

Men Jesus, som gav sitt liv for alle mennesker, som tilgav sine egne mordere mens han hang på korset, og som delte ut nåde der andre var nådeløse, har IKKE endret seg. «Hans nåde/miskunnhet varer til evig tid – han er den samme til evig tid» leser vi i Hebreerne 13:8 og Salme 100:5, så det må være en annen forklaring.

 

Ellers er faktisk Bibelen i strid med seg selv!

 

Jeg mener helt klart at selve bunnplanka i enhver forståelse av Bibelens tekster MÅ være Guds nåde reflektert gjennom Jesu liv. Dette må være plattformen som alt sammen hviler på. Om Gud ikke skulle være ubetinget kjærlighet, slik Jesus viste oss, ja da er Gud dualistisk og vi er alle uten håp.

 

Hvis påstanden i Matteus 25:41-43:

 

«Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. For jeg var sulten, men dere gav meg ikke mat; jeg var tørst, men dere gav meg ikke drikke; jeg var fremmed, men dere tok ikke imot meg; jeg var uten klær, men dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, men dere så ikke til meg.»

 

...skulle stå for egen regning betyr det at Jesu offer på Golgata var et SKUESPILL UTEN INNHOLD! Jesus er da ikke nåde, men nådeløs! For hvem av oss kan vel med hånda på hjertet si at vi har oppfylt alt dette? Hvem av oss har alltid gitt mat til de sultne, drikke til de tørste, opphold til de fremmede (dagens flyktninger), klær til de nakne, stell til de syke og fengslede. Jeg bare spør, HVEM?

 

Min påstand er at om dette nådeløse kravet fra Jesus er det eneste som kjøper oss evig liv, er omtrent hele den vestlige kirke fortapt for evig!

 

Dette stemmer overhodet ikke med Jesu liv, og hans ydmyke ofring av seg selv på et kors for hele menneskeheten. Bare tenk etter, hvorfor skulle Jesus gi sitt liv for alle mennesker, for så allikevel å dømme dem etter deres gjerninger? Da kunne han jo like godt ha hoppet over hele korsfestelsen? Den hjalp jo bare fram til den endelige dommen som handlet om våre prestasjoner?

 

Men hva menes med disse historiene?

 

Jeg er hundre prosent sikker på at Jesus viste oss Gud, og at Gud dermed er akkurat som Jesus – KUN nåde og ubetinget kjærlighet. Så på denne ufravikelige plattformen leser jeg denne liknelsen til at Jesus snakker om de gjerninger som vil strømme fra vårt indre ved at vi får åpenbart Guds uendelige nåde. Bibelen sier at det er Guds godhet som driver oss til omvendelse, og at størst av alt er kjærlighet.

 

Utrykket «evig straff» betyr ikke evigvarende straff for å tilfredsstille/gi oppreisning til den som er forulempet, men en midlertidig beskjæring, korrigering, renselse (av motiver blant annet), og til det beste for den som korrigeres. «Kolasis» som straff er hentet fra er egentlig er gartneruttrykk, og den som utsettes for «kolasis» nyter godt av behandlingen.

 

Den (kolasis) er til objektets beste, ikke verste!

 

Evig liv er derimot evigvarende da evig (aionios» peker på Gud som er evigvarende, men renselsen er midlertidig og til det beste for den som renses.

 

Det finnes en mengde andre historier som tilsynelatende viser at Jesus er nådeløs, som denne i:

 

Matteus 5:21-22: «Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.»

 

Noen tenker at her sier jo Jesus rett ut at det finnes et helvete for de som ikke presterer bra nok, men er det hva han sier? Hvis det er det så betyr det at ALLE som har sagt noe i likhet med «din ugudelige narr» skal brenne for evig i et inferno av ild. Stemmer dette med den Jesus som gav nåde til de verste syndere, og som til og med gav sitt eget liv for hele menneskeheten?

 

Selvsagt gjør det ikke det, for Jesus er nåde – IKKE NÅDELØS!  Så hva er det Jesus sier her? Jo, Jesus peker på lovens manglende evne til å frelse, for om lovens krav skulle gjelde var vi alle fortapt. Se bare hva Jakob sier i Jakob 2.10: «For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle.» Hvor er du i forhold til dette verset? Har du brutt en lov, en gang?

 

Vi må lese Bibelen med Jesu uendelige nåde malt for våre øyne, ellers går vi oss vill. Da vil vi misforstå selv det Jesus sier, og ilegge han meninger han ikke har. Jesus dømmer oss IKKE basert på våre gjerninger, det var det loven, og ikke minst vår anklager satan som gjorde. Nei, Jesus kom for å kjøpe oss fri, og selv de verste syndere er inkludert i Guds kjærlighet.

 

Som avslutning leser vi litt i i Bergprekenen i Matteus 30:5: «Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete.»

 

Og så tar jeg med det Jesus sier i versene 43-45: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.»

 

Om vi ikke leser Jesu liknelser og fortellinger i lys av hans nåde og ubetingede kjærlighet, vil vi kunne få det inntrykk av at Jesus på den ene siden gir nåde, men på den andre siden dømmer oss nådeløst. Bibelen må derfor leses i LYS AV JESU NÅDE, og med de «brillene» på seg vil alle historier etter hvert gi mening.

 

Ikke trekk dine slutninger basert på hva du alltid har trodd, og på hva din hjerne forteller deg. Men be DHÅ åpenbare Guds nåde, og be om lys over de tekster du leser. En siste ting, om din tolkning IKKE stemmer med Jesu nåde, hans ubetingede kjærlighet, vel da tar du feil. For Gud er den samme, i går , i dag og til evig tid, og hans miskunnhet varer evig.

 

Jesus er selve NÅDEN personifisert!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload