© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 22, 2019

November 20, 2019

November 19, 2019

November 18, 2019

November 17, 2019

November 15, 2019

November 14, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

FADER VÅR.....

February 16, 2018

I vår artikkelserie om kjente bibelvers skal vi i dag ta for oss "Fader vår", (eller "Vår far" som det står i den nyeste bibeloversettelsen). Det er to versjoner av denne bønnen, og den mest kjente av dem finner vi i Matt. 6:9-13. Lukas sin versjon er litt kortere, og vi finner den i Luk. 11:2-4.

 

Vi skal se nærmere på det som står i Matteus, og vi ser i sammenhengen her at Jesus underviser om bønn. Han forteller først hva de IKKE skal gjøre, nemlig å be for å bli sett av andre (v. 5), men heller å gjøre det alene med Gud (v. 6). Poenget her ser ut til å være at motivet for bønn skal være rent. Videre så skal de heller ikke ramse opp tomme fraser eller mantraer, for Gud vet nøyaktig hva de trenger før de har forklart ham det (v. 7-8).

 

I denne sammenhengen kommer Jesus med et konkret eksempel på hvordan en bønn kan lyde, nemlig bønnen som vi kjenner så godt. Det er mulig at Jesus her fremlegger denne bønnen som et EKSEMPEL på hvordan man kan be, og ikke nødvendigvis tenkte at dette skulle bli en formel som man skulle be fem ganger om dagen, for å si det sånn. For man kan jo tolke Jesu ord om at "slik skal dere be" til sitt ytterpunkt å tenke at man IKKE skal be på noen andre måter, hvilket jo blir feil, siden både Jesus selv og apostlene ba andre bønner enn dette i andre anledninger (Joh. 17, Apg. 4:24-30).

 

Og dersom vi BARE skal be som i Fader vår så kan vi jo heller ikke takke Gud for noen ting, da denne bønnen ikke inneholder noe takk, (og Paulus formaner jo oss å takke - Fil. 4:6)

 

Så jeg ser på Fader vår som et eksempel på hvordan man kort og generelt kan uttrykke ulike bønnebegjær som personlige behov, tilgivelse og bønn om Guds rikes komme.

 

Men la oss gå nærmere inn på hva som står der.

 

Det bes om Guds rikes komme, og mange vet ikke hva "Guds rike" egentlig er. Noen tenker kanskje at det er "himmelen", mens andre tenker kanskje at Guds rike er Guds kraft og alt som er guddommelig. Men vi må huske på at Guds kraft, helbredelser og guddommelig inngripen også var en del av Det gamle testamentet, uten at dette ble kalt for "Guds rike" eller at det ble sagt at Guds rike var nær. Men først når Johannes døperen kommer på banen så snakkes det plutselig om at Guds rike (eller himmelens rike) er nær (Mat. 3:2). Så fra Johannes sin tid så ble Guds rike forkynt.

 

Så hva er da Guds rike? Noen tenker kanskje at Guds rike er den nye pakt, og alle de velsignelsene og godene vi har i den. Det er ikke noe dårlig forslag, men sier ikke Paulus at vi allerede har alle åndelige velsignelser i Kristus (Ef. 1:3)? Så hvorfor da be om at de skal komme?

 

Nei, jeg tror Guds rike er det messiasriket de forventet skulle komme når Messias, altså Jesus kom på banen.

 

I Daniel 7 står det om en Menneskesønn som skal komme på skyene og motta et kongerike (Dan 7:13-14). Og dette skulle være et evig rike, og det skulle være PÅ JORDEN. For vi leser i Dan. 7:22 at de hellige skal eie dette kongeriket, og videre i vers 27 at kongeriket og alle kongerikene "under himmelen" skal gis til folket. Vi leser også i Rom. 4:13 at Abraham og hans ætt skal arve JORDEN, og videre i Mat. 5:5 at de saktmodige skulle arve jorden. Vi ser også at disiplene forventet at Israels kongerike skulle gjenreises (Apg. 1:6), noe Jesus ikke irettesetter dem på.

 

Så jeg tror de forventet et messiasrike på jorden der de døde stod opp og de skulle leve evig. (Luk. 20:35). Så tenk på det neste gang du ber om at Guds rike skal komme.

 

Videre bes det om at Guds vilje skal skje, og om at vi må få vårt daglige brød, og deretter bes det om tilgivelse slik som vi også tilgir våre skyldnere. Akkurat dette med å be Gud om tilgivelse er det en del uenighet om. Mange vil tenke at det er nødvendig å be om tilgivelse for hver synd man gjør. Men tenk litt på det, for her ligger det flere problemer. Hva skjer dersom du IKKE ber om tilgivelse, vil du da miste frelsen? De fleste vil nok svare nei på det, men kanskje noen mener at de mest alvorlige syndene ville føre til at vi faller fra?

 

Men dersom man skal be om tilgivelse, hvilke synder skal man da be om tilgivelse for? Skal man ta med ALLE syndene, eller bare de "store" syndene? Dersom man bare skal ta med de "store" syndene, hvordan vet vi hvor grensa går og hvilke synder som er "store" og ikke? Og dersom vi skal be om tilgivelse for ALLE syndene, så tror jeg de fleste forstår at dette ikke er mulig. Man vil alltids glemme noen synder her eller der. Og dessuten vil jo det skape en voldsom byrde i å måtte huske på enhver synd man gjør for å passe på at man ber om tilgivelse for dem. Er dette kjærlighet?

 

Jeg tror absolutt det er viktig å tilgi, både hverandre og oss selv. Når det gjelder å be om tilgivelse til Gud så ser vi at Paulus ikke kommer inn på dette i det hele tatt i sine brever. Dersom dette med å be Gud om tilgivelse var en så viktig del av kristenlivet, hvorfor nevner ikke Paulus dette? Dette er et stort tema, og vi har ikke plass til å ta med alt her, så jeg lar temaet ligge her, men nøyer meg med å stille noen spørsmål til ettertanke.

 

Den neste bønnen er også kontroversiell. Det står: "Led oss ikke inn i fristelse." (v. 13) Ordet for "fristelse" kan også bety "prøvelse", og tanken KAN være den prøvelsen som de forventet skulle komme over landet i forbindelse med den store trengsel i endetiden. Eller det kan være snakk om daglige prøvelser eller fristelser. Men uansett, her ser vi at de ber Gud om at HAN ikke skal lede dem inn i fristelse. Det står ikke: "La oss ikke BLI ledet", men "LED OSS", noe som ser ut til å vise til Gud som den som leder her.

 

Hvordan kan Gud lede i fristelse? Vel, Jesus ble ledet ut i ødemarken for å bli fristet står det (Matt. 4:1), så det ser jo ut til at det er mulig. Men dersom Gud selv leder i fristelse, så må jo denne fristelsen være etter hans vilje, for ellers hadde han jo ikke ledet oss inn i dette i utgangspunktet. Så hvordan kan vi da be "Led oss ikke inn i fristelse"? Det er mulig at denne bønnen gjenspeiler et syn som vi også ser ut til å finne i Det gamle testamentet, nemlig at Gud stod bak både det gode og det onde (Jes. 45:7), noe som også er vanlig å tro innenfor jødedommen, etter hva jeg har forstått. Eller vi må tolke Jesu ord til å mene noe annet, og ikke ta det ord for ord bokstavelig.

 

Den neste setningen: "For riket er ditt, makten og herligheten i evighet. Amen.", mangler i enkelte eldre manuskripter så dette kan være noe som er tilføyet senere. Vi ser derfor også at flere moderne oversettelser har valgt å sløyfe setningen. Lukas sin versjon har heller ikke med dette.

 

Så skal vi be denne bønnen i dag? Det blir selvsagt opptil hver enkelt, men jeg tror det er viktig å ha for seg hva bakgrunnen var for bønnen, og hva de ulike tingene man ber om her betyr for noe, og ikke bare repetere noe uten å tenke noe over det. Så jeg håper denne artikkelen kan være til hjelp sådan.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload