© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 14, 2019

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

HANDLER JOHANNES' ÅPENBARING OM FREMTIDEN?

December 29, 2017

For mange er Johannes' åpenbaring en utfordrende bok å forstå seg på, og mange teorier og tolkninger er blitt lagt frem. Den bruker blant annet bildespråk på hva som skal skje på jorden i tiden før Jesus kommer igjen.

 

Det er i denne boken vi finner det mystiske "dyrets merke", som visstnok ingen kan kjøpe eller selge foruten. Det er også her vi leser om kongene som samlet seg til krig på Harmageddon, og det er her vi leser om den endelige dommen der alle som ikke står skrevet i livets bok skal kastes i ildsjøen. Vi finner også her den mest detaljerte beskrivelsen av den nye himmel og jord i det Nye Testamentet.

 

Det er derfor essensielt at vi har en grunnleggende forståelse av hva Johannes snakker om. Og en viktig del av denne grunnleggende forståelsen er å vite hva slags TID Johannes snakker om her. Snakker han om vår fremtid? Eller har mye av dette som står her skjedd allerede?

 

Johannes introduserer sin bok på følgende måte:

 

"Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som SNART skal skje" (Åp. 1:1).

 

Så allerede i første verset så er Johannes raskt ute med å fortelle at dette er noe som SNART skal skje. Og siden dette er skrevet for nesten 2000 år siden, så må "snart" være noe som passet inn i deres egen tid. For DEM var det noe som "snart skal skje".

 

Og videre i vers 3 sier Johannes:

"Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som er skrevet der; for TIDEN ER NÆR."

 

Johannes forteller altså om noe som "snart skal skje" og at "tiden er nær". Men vi er så vant til å ikke ta dette bokstavelig, at vi kanskje ikke tenker over dette. Vi har blitt opplært til at "snart" egentlig ikke betyr "snart" i vanlig forstand. Og dermed så blir også uttrykk som "tiden er nær" noe annet enn hva en mer bokstavtro lesning vil tilsi. For dersom det går 2000 år før dette skjer, så er tiden ikke nær. Da er tiden fjern, og langt, langt inn i fremtiden.

 

Mange vil da kanskje si at "tid" er annerledes for Gud. At Gud er evig og at han ikke ser tiden på samme måte som oss. 2. Pet. 3:8 forteller oss at for Gud er tusen år som en dag, og en dag er som tusen år. Ut i fra dette resonnementet trekkes da konklusjonen at hver gang Bibelen forteller at Jesus kommer "snart", så betyr det noe annet enn hva vi mener på dagligspråket med "snart". Det betyr kanskje at vi må være rede, fordi det kan skje "når som helst", eller at dette er den "neste store begivenheten" som skal skje.

 

Vi skal se at denne tolkningen ikke holder mål.

 

Jeg mener 2. Pet. 3:8 er et av de mest misbrukte versene i Bibelen med tilknytning til endetiden. Verset betyr IKKE at vi kan tolke ord som "snart", "nær", "de siste dager" osv. som det passer oss for å kunne plassere endetiden foran oss. Dersom begrepene "snart" og "nær" er så diffuse, hvorfor i det hele tatt nevne dem? Hvorfor skulle Johannes i det hele tatt skrive opp disse ordene og bringe dem videre dersom de likevel ikke har noen tidsmessig betydning for leserne?

 

Hvorfor ikke heller bare si: "Vær rede, for det kan skje når som helst", og la det være med det?

 

For dersom en dag er tusen år og tusen år en dag, så må jo det også bety at de tusen år som vi leser om i Åp. 20, også kalt "tusenårsriket", potensielt kan vare bare i et døgn. For tusen år er jo også en dag ifølge denne tenkningen. Så vi må være forsiktige så vi ikke legger betydninger til ord som aldri var meningen.

 

Noe av poenget til forfatterne med å skrive om Herrens gjenkomst var å gi formaninger og advarsler til menigheten om å være rede til Herren kommer, og å ikke sove. Dersom Gud visste at gjenkomsten ville være langt inn i fremtiden ville slike advarsler være misvisende, ja, faktisk løgnaktige. Det ville gi et inntrykk til menighetene om at gjenkomsten var rett rundt hjørnet, selv om Gud visste med seg selv at den egentlig ikke var rett rundt hjørnet, men langt inn i fremtiden.

 

La oss se om vi kan finne andre indikatorer på tid i Johannes' åpenbaring.

 

Dersom vi går til det siste kapittelet i boka, så finner vi følgende:

 

"Sett ikke segl på profetiene i denne boken, for tiden er nær." (Åp. 22:10).

 

Hva betyr det at han ikke skal sette segl på profetiene? Et "segl" har noe med å "lukke igjen" boken. Når boken ble forseglet, så var det ikke mulig å lese innholdet der, uten å bryte forseglingen. Så en slik forsegling ville være naturlig dersom boken skulle bli bevart til senere, for å lese den på et senere tidspunkt. Men her ber altså engelen Johannes om å IKKE forsegle boken, fordi TIDEN ER NÆR! Engelen ville altså at profetiene i boken skulle være åpne og leses allerede da.

 

Til motsetning så leser vi i Daniels bok at Daniel fikk en annen beskjed:

 

"Men du, Daniel, lukk ordene og FORSEGL BOKEN, til tiden for enden." (Dan. 12:4)

 

Daniel fikk her beskjed om å forsegle sine profetier til enden. Dette var fordi tiden ennå ikke var kommet. Tvert imot. Det var lenge til. Daniel fikk beskjed om å "hvile" (Dan. 12:13). Vi leser det samme i Dan. 8:26:

 

"...men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!" (Flere engelske oversettelser sier “many days”, at det er “mange dager” til, som indikerer lang tid.)

 

Og videre:

 

"...For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endetiden." (Dan. 12:9)

 

Så vi ser helt klart her en motsetning mellom Daniel og Johannes. Daniels profetier skulle forsegles, mens Johannes' profetier skulle ikke forsegles. Daniels profetier var i en "fjern fremtid" mens Johannes' profetier skulle skje "snart".

 

Så dersom vi skal tenke at “en dag er som tusen år, og tusen år som en dag” når vi leser Daniel, hvorfor kan vi ikke da tolke “fjern fremtid” eller “mange dager” til like gjerne å bety “snart”? Hvorfor skulle dette være mer ulogisk enn å si at “snart” kan bety “lenge til” i Johannes åpenbaring? Med en slik omgang med tidsbegrepene i Bibelen så mister ordene sin mening.

 

I Daniels bok finner vi ikke  ord som "snart", "tiden er nær", "ennå en liten stund" angående endetiden. Ingen advarsler om å våke og ikke sovne. Vi får også greie på at Daniel kom til å dø før dette skjedde (Dan. 12:13). (Til motsetning forteller Jesus at noen av disiplene hans IKKE kom til å dø før det skjedde - (Mat. 16:28). Det står ikke at Daniel levde i de siste tider, nei det kommer frem at "endetiden" er i en fjern fremtid.

 

Hvorfor sier ikke Gud til Daniel at det er "snart"? Hvorfor ber ikke Gud Daniel om å våke? Daniels profetier handler jo tross alt om endetid, om dyret, om onde herskere, om oppstandelse og dom?

 

Selvfølgelig fordi det VAR lenge til på den tiden. Det var ikke snart. Det var ingen grunn til å våke. Daniel kunne gjemme bort profetien og gå til hvilen (Dan. 12:13).

 

Hvilken kontrast er det ikke til Johannes åpenbaring?

 

Allerede fra første vers forkynnes det at åpenbaringen ble gitt for å forkynne det som SNART skal skje (Åp. 1:1). Det samme gjentar han i siste kapittel (Åp. 22:6, 7, 12). Tiden er NÆR, står det flere ganger (Åp. 1:3, 22:10).

 

Dersom Daniel og Johannes snakker om samme sak. OG dersom begge snakker om ting som skal skje i VÅR tid, altså 2000-2500 år etter, gir det mening at for Daniel var dette "fjern fremtid", og for Johannes var dette "snart"?

 

La oss si at det er 250 mil fra meg og til Nordkapp. Jeg vil si at 250 mil er "langt". Dersom jeg kjørte 50 mil, slik at jeg hadde 200 mil igjen, var jeg da "nærme"? Således gir det ingen mening å kalle 2000 år "nær" og "snart" i Johannes åpenbaring.

 

Et siste poeng vi skal se på denne gangen er kanskje ikke så lett å få øye på, men likevel et viktig poeng.

 

I Åp. 18 leser vi om den store skjøge Babylon som blir ødelagt. Og kjøpmennene skal gråte fordi de ikke får solgt sine varer der. Og så lister de opp en rekke varer. Og dette er verdifulle varer fra antikken, slik som krydder, fint lin og purpur, myrra, samt kuer, sauer, hester og HESTEVOGNER, SLAVER... (vers 13). Vers 22 sier at man ikke skal høre lyden av harpespillere, fløytespillere og basunblåsere, lyd av kvern etc.

 

Så vi leser altså at kjøpmennene ikke skal få solgt sine hestevogner og slaver. Høres dette ut som vår tid? Høres dette ut som fremtiden? Eller høres dette heller ut som salgsvarer i det første århundret? Er basunblåsere og harpespillere og lyd av kvern de lydene vi gjerne hører i Jerusalem i dag? Jeg lar deg være dommeren.

 

Så min konklusjon er at Johannes' åpenbaring taler om en tid som var "nær" de som levde på den tiden, om begivenheter som de forventet kunne potensielt skje i deres egen levetid.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload