© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 14, 2019

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Fortapt i vår blindhet

December 12, 2017

Fortapelse må under ingen omstendighet forveksles med helvete, da disse har ingenting med hverandre å gjøre. Helvete kommer fra ordet Gehenna, og betyr et konkret sted utenfor Jerusalem. For en jøde frembringer Gehenna de samme reaksjoner som Auschwitz gjør for en tysker, da det representerer en skamplett i deres historie. Der ofret den nemlig sine egne sønner og døtre til guden Molok ved å brenne dem til døde. (Jeremia 7:30-33)

 

Så når Jesus brukte stedsnavnet Gehenna tenkte ikke tilhørerne på et fremtidig tortursted for de ufrelste, for konseptet med evig tortur i etterlivet for de ufrelste var ennå ikke ”oppfunnet.” For det å bryte loven utløste ikke en straff i etterlivet, men velsignelser og straff var noe som gjaldt kun det jordiske livet.

 

Fortapelse og helvete er ikke det samme.

 

Fortapelse kan derfor umulig handle om det Dantes inferno-liknende torturstedet for de ufrelste som noen kristne fremdeles tror på, og heller ikke det fysiske stedet Gehenna – søppeplassen utenfor Jerusalem. Ordet "fortapelse" er oversatt fra appolumi, og betyr: borte fra, ødelegge helt, kutte helt av.

 

apóllymi (from 575 /apó, "away from," which intensifies ollymi, "to destroy") – properly, fully destroy, cutting off entirely (note the force of the prefix, 575 /apó). Strongs

 

Det faktum at fortapelse og helvete stammer fra to helt forskjellige ord, der det ene er et stedsnavn, det andre er et adjektiv som beskriver en tilstand til et menneske, beviser at Bibelen snakker om to helt ulike forhold. Det å oversette helvete og fortapelse likt er like rart som å oversette Oslo og "trist" til å bety det samme.

 

Dagens tekst er fra 2 Korinter 4, og vi leser først vers 3: ”Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult.” Ordet fortapt er oversatt fra apollymenois, en bøyning av appolumi.

 

Hva er denne fortapelsen som Paulus snakker om her? Det første jeg vil du skal legge merke til er at Paulus sier at de fortapte ikke ser Evangeliet, og at det er skjult for dem. De er altså blinde for Evangeliet, eller som Paulus sier; vårt evangelium, og dette i sterk kontrast til den loviske forkynnelsen fra "de andre" som var rådende på denne tiden. Og hvem var de fortapte som ikke anerkjente Jesus som Gud? Jo, det var jødene, de skriftlærde og fariseerne.

Matteus 10:5-6: ”Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus!" (1930)

 

Legg spesielt merke til hva Paulus IKKE sier, og det er at fortapelse IKKE har noe med en evig straff i etterlivet å gjøre, men om en "her og nå tilstand" der man ikke ser/er blind for noe - mangler kunnskap/lys  – lever i mørke/fravær av sannhet.

 

Dette at man også må notere seg hva Bibelen IKKE sier, like mye som hva den sier, er et viktig fortolknings-prinsipp. Ellers står man i fare for å legge inn tolkninger som passer med hva man allerede tror, og ønsker Bibelen skal bekrefte.

 

Det er altså like viktig å se hva Bibelen IKKE sier, som hva den faktisk sier!

 

La oss se litt mer på hva Paulus sier om fortapelse, og hva denne "her og nå tilstanden" er forårsaket av. Vi leser vers 4: ”For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”

 

Fortapelsen er altså  være blind/mangle kunnskap om at Jesus er Gud! Denne mangelen på kunnskap skyldes at man tror på løgnen fra løgnens far - satan. Man har det Bibelen kaller "djevelen til far", som selvsagt ikke skal forstås bokstavelig, men som et bilde på et menneske som tror løgnen fra satan, og dirigeres/styres av den. Man gjør dermed det satan vil – ikke det Gud vil.

 

Johannes 8:44: ”Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”

 

De som har et slør som dekker over sannheten og gjør dem blinde for Evangeliet, kaller Bibelen for ”fortapte”. Fortapelse er altså en beskrivelse på tilstanden i et menneskes sinn, der man enten ikke kjenner til Evangeliet, eller at vi lar bokstaven og intellektet komme i veien for lyset, og av den grunn ikke tror at Jesus fortalte og demonstrerte den hele og fulle sannheten om Gud.

 

Johannes 14:6-7: ”Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.  Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

 

Et vers jeg liker godt, og som forklarer opprinnelsen til dette sløret foran øynene, denne blindheten i våre sinn som forårsaker fortapelsen, finner vi i 2 Korinter 3:14-15:

 

”Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest.”

 

Dette er foranledningen til Paulus ord i kapittel 4 om fortapelse, og dette forsterker inntrykket at fortapelse er å være blind for at Jesus er Gud der den gamle Paktens realiteter er byttet ut med en ny Pakt, og bildene i den gamle Pakten helt og fullt er erstattet av personen Jesus. De som IKKE ser dette nye lyset kaller Bibelen "fortapt", der de lever i et løgnens mørke, uopplyste om at Jesus er Gud.

 

Johannes 1:18: "Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er." 

 

Fortapelse er å tro løgnen om Gud!

 

Fortapelsen ble et faktum i Edens hage ved at de to først menneskene trodde løgnen om Gud. Denne endringen i sinnet fra et relasjonelt forhold til Gud, til et innbilt prestasjonsbasert forhold, førte til menneskehetens kollektive fortapelse. Jesus kom for å frelse denne fortapte menneskeheten, og for å redde oss alle sammen fra løgnens konsekvenser. Jesus ikke bare fortalte sannheten, men Sannheten ble menneske og kom til oss personlig!

 

Johannes 1:17: ”For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

Frelse er å komme til sannhetens erkjennelse, der løgnen om Gud byttes ut med sannheten om Gud.

 

1 Timoteus 2:4:  "han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” (1930)  ”han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.” (1978/85)

 

Alle var fortapt.

 

Vi var alle på et tidspunkt fortapt ved at vi trodde løgnen fra satan som påstod at Gud ville dømme oss basert på kvaliteten på våre gjerninger. Vi satt fast i den gamle Paktens loviske skremmebilde av Gud, men Jesus kom for å demonstrere sannheten og den ubetingede kjærligheten i praksis. På et kors på Golgata-høyden ble verden vitne til at Gud ikke var som vi trodde, men at Han var som Han sa, ubetinget kjærlighet, nåde og barmhjertighet.

 

Jesus oppdrag var å frelse de fortapte, de som var forblindet i sine sinn. Han kom IKKE for å redde oss fra et fremtidig helvete, da dette var et totalt ukjent begrep i kristenheten, men fra den "her og nå" fortapte tilstanden menneskene i verden levde i.

 

Kolosserne 1:13: "For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike."

 

Fortapelse en tilstand til og med kristne/frelste mentalt lever i om man tenker på frukten i deres liv! For mange lever i en unødvendig mangel av Guds overflod av  velsignelser som den hjemmeværende sønnen gjorde, like fortapt i sine prestasjons-infiserte sinn som han var, der løgnen fra satan fremdeles dekker over den evige sannheten om at: ”alt mitt er ditt!”

 

Frihet fra fortapelse

 

Siste vers i dagens leksjon er den lille Bibel – Johannes 3:16: ”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

 

Jesus kom for å frelse/redde/befri oss fra fortapelsen – løgnen fra satan i våre sinn. Motstykket, eller kontrasten til fortapelsen er det evig livet. Det er et intimt felleskap med Gud (Johannes 17:3), og er et ”her og nå liv” i dag  med de velsignelser det gir som frukt. Fortapelse er tilsvarende et "her og nå liv" UTEN felleskap med Gud, og tilsvarende fravær av velsignelser - det jeg mener er det Bibelen kaller "Guds vrede." 

 

La oss alle derfor bli medarbeidere i å redde mennesker fra fortapelsens slør, den blindheten i sinnet som skygger for det riktige gudsbildet! La oss forkynne at Jesus kom for å demonstrere at Gud var hundre prosent lik Ham selv i tanker, ord og gjerning, selv om det vil få noen konsekvenser for enkelte etablerte "sannheter" og innlærte, nedarvede doktriner. 

 

Johannes 14:10-11: "Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld."

 

Ikke la bokstaven hindre deg, som de hindret det skriftlærde, men tillat å la Jesus korrigere alle dine tidligere doktriner og sannheter så du alltid passer på at du i alle ting taler som Guds Ord - som Jesus.

 

Johannes 1:14: "Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet."

 

For det er i sannhet to utganger i dette livet, og vi er alle kalt til å dele lyset i våre hjerter så ingen går fortapt i sin blindhet, eller på betalt regning som Arild Edvarden sa det. La oss være ubetinget kjærlighet i praksis, slik Jesus var det, og være aktive i å spre lyset i mørket så ingen dør i sin fortapte tilstand. Tillat å la Jesus fornye ditt sinn, for da vil dine gode gjerninger bli en frukt av Gud i deg, og ikke en frukt av ditt strev.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload