De kjente Ham ikke igjen

Jesus var Gud i et menneskes skikkelse, og Johannes forklarer det på denne måten i Johannes 1:14: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”

Om vi går til begynnelse av brevet og leser vers 1-4 så ser vi at Jesus i sannhet er Gud: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.”

Ordet lys kommer fra det greske phòs, og betyr ikke et bokstavelig lys fra en fysisk lyskilde, men; det lyset/sannheten som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds-livet gjennom Kristus. (Strongs)

Men i neste vers sier Johannes noe spesielt: ”Og lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.” Mørke kommer fra det greske ordet skotia, og betyr; et åndelig mørke som blokkerer lyset og sannheten fra Gud. Det er ikke et fysisk mørke, men må ses billedlig som det mørke som gjorde mennesker uvitende om det guddommelige med de følger det fikk. (Strongs)

Det mørke som ikke tok i mot Jesus som Gud var rett og slett løgnen om Gud første gang ”servert” menneskene i Edens Hage av satan!

Paulus bruker det samme billedspråket i 2 Korinter 4:4, der han sier følgende: ”For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.”

Så da Jesus kom til jorden som Gud eksisterte det som vi har sett i Bibelen et åndelig mørke, som resulterte i at mange ikke kjente Ham igjen. De klarte ikke å se igjennom dette sløret av satans løgner om Gud, og trodde derfor at Jesus var en bedrager. Man skulle kanskje tro at det var synderne, drankerne, de prostituerte, kriminelle og de som levde litt på utsiden av det etablerte som minst av alt kjente igjen Jesus som Gud, men det stemmer ikke. Det var sjokkerende nok de skriftlærde!

De man skulle tro hadde den overlegent beste forutsetningen til å kjenne igjen Jesus som Gud, var faktisk de som ikke kjente Ham igjen. Det var de som var forblindet av dette mørket, dette skotia som blokkerte sannheten om Gud, og som hindret dem i å kjenne igjen phòs, lyset fra Gud som manifesterer Guds selveksisterende og selvoppholdende liv som åpenbarer og gir oss del i Guds livet gjennom Kristus.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud!

Dette burde fortelle oss noe veldig interessant, og ikke minst viktig. For de skriftlærde kunne Skriften bedre enn noen andre på den tiden, og ganske sikkert bedre enn både deg og meg. De hadde lest og pugget, og visste veldig godt hva Skriften sa om Gud, og det var derfor enkelt for dem å avvise Jesus som en bedrager, kjetter, vranglærer og opprører. De så nemlig på Jesus som en farlig mann som ikke fortalte Skriftens sannheter om Gud, men som spredde løgner og usannheter.

Etter deres oppfatning gikk Jesus imot Skriften, og i deres sinn var det eneste riktige å stole mer på Skriften enn på Jesus.

Denne konflikten beskrives mange steder i Bibelen, blant annet her i Johannes 5:39-40: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Jesus sier IKKE at det er feil å granske Skriftene, og Han gir Skriften den store verdi at de handler OM Ham. Men det Jesus påpeker er at Skriftene alene, uten at de forstås i lys av Ham og korrigeres etter det Han forteller dem, så vil de på tross av sin store kunnskap forbli i mørket.

De må komme til Jesus og tro på det Han sier, selv om det vil bryte med deler av Skriften!

De skriftlærde var ganske sikkert redelige menn, og var sannsynligvis både oppriktige og ærlige i sin overbevisning. De var vel som oss tenker jeg. Så det var ikke av ond vilje de nektet å anerkjenne Jesus som Gud, men det var bokstavtroen på Skriften som hindret dem.

For Jesus sa slikt som: ”Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen.”

I deres ører var dette rett og slett blasfemi og vranglære, og brøt totalt av det bilde av Gud som Skriften hadde lært dem. For Skriften sa: ”Du skal ikke vise skånsel. Her gjelder liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.” (5 Mosebok 19:21)

Jesus brøt også sabbaten, og helbredet de syke som etter deres oppfatning var straffet av Gud slik Skriften fortalte dem i 5 Mosebok 28:58-59: ”Dersom du ikke legger vinn på å leve etter alle de lovbud som er skrevet i denne boken, og ikke frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, da skal Herren sende uhørte plager over deg og din ætt, store plager og ondartede sykdommer som ikke tar ende.”

Så det er egentlig ikke så rart at de ikke kjente igjen Jesus som Gud, for Han passet jo ikke inn i den Gud som Skriften beskrev så detaljert?

Det samme dilemmaet ser jeg også i dag, der bibellærde, det være seg det vi kaller legfolk, eller mer skolerte forkynnere, pastorer, evangelister og bibellærere, heller ikke fullt og helt anerkjenner Jesus som Gud. De tror selvsagt på det Jesus sa til disippelen Thomas i Johannes 14:7: ”Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

Og dette under fanen: "Jeg tror at HELE Bibelen er sann – Jeg tror på HELE Bibelen!” Men de anerkjenner ikke de fulle konsekvensene av det Jesus sa, for det vil få noen følger for deres nåværende læresetninger, doktriner og tro. Jesus er nemlig så uendelig mye større, mer kjærlig, nådig og barmhjertig enn det Bibelen klarer å formilde.

Jesus er rett og slett for stor til å presses inn mellom to permer!

Men jeg tror jeg forstår hva de mener, at de ønsker å være trofast mot både Gud og Jesus, og at denne trofastheten krever at de samtidig er trofast mot alle ord i Bibelen. Men der tror jeg de tar feil, og faktisk den samme feilen som de skriftlærde gjorde. Og hør bare hva Jesus sa til de skriftlærde som tross alt kunne ”sin Bibel” som noen kaller det. De visste alt som stod i den, og var trofast mot hvert ett ord. De kjente ordet for å si det mildt, men hør hva Jesus sa til dem i Johannes 5:37-38:

”Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.”

Tenk litt på hvordan de må ha reagert? Her står det en mann foran dem og påstår at de, ordets menn og skriftens mestere, ikke noen gang har hørt Guds røst? Og at de heller ikke har Guds ord i seg? Prøv å sett deg inn i deres situasjon, og tenk litt etter hvordan du ville ha reagert.

Men Jesus kommer også med løsningen ved å fortelle dem årsaken til deres manglende innsikt og kjennskap til Gud i vers 40: ”Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

Løsningen er å komme til Jesus, og la Jesus definere Skriften for dem. For Skriften handler om Jesus, men den er IKKE Jesus.

Det finnes de i dag som er som de skriftlærde, og tviholder på deres bibelske gudsbilder fremfor å omfavne Jesus. Deres bilde av Gud blir en blanding av ny og gammel Pakt, lov og nåde, straff og barmhjertighet. Gud blir ikke som Jesus, og 2 Korinter 3.14-17 sier at:

”de er forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet.”

Jesus kom for å vise oss Gud i tanker, ord og gjerning, men mørket tok ikke i mot Ham. Det var et åndelig mørke som lå over det religiøse systemet, og det samme mørket er det ennå rester av i dag. Som den gangen ligger det over kirker og menigheter, over kristne brødre og søstre, og det hindrer dem i å se at Jesus var Gud med de konsekvenser det får for enkelte innlærte doktriner og etablerte "sannheter."

Man holder sin Bibel opp i luften som et våpen, og det som skulle samle oss om Jesus brukes til å spre. Men vi har en fellesnevner, og det er Jesus. Det er Ham vi alle tilber og tilhører, og det er Han som viste oss alle det sanne bildet av Gud. Bibelen har sine mangler, og de skriftlærdes møte med Jesus lærer oss dette. Bibelen er ikke fullkommen da den er skrevet av ufullkomne mennesker. Men den handler om den fullkomne, og via Åndens åpenbaring vil du få se hemmeligheter i Bibelen som er fra Guds hjerte.

De skriftlærde kjente ikke igjen Jesus som Gud, og det på tross av deres inngående kunnskap i Skriften. Jesus sa til og med at de ikke en gang hadde hørt Guds røst, eller en gang hadde plass til Hans Ord. De hadde nok av bokstaver i seg, men ikke Hans Ord! Hvilket Ord? Jo, Jesus! For det er Han som er Ordet, ikke Bibelen.

Men hvordan skal vi da vite hva vi skal tro på, om ikke Bibelen er fullkommen i seg selv? Hvor skal vi da vite at vi går rett vei? La meg svare deg som Jesus svarte Tomas i Johannes 14:5-7:

”Tomas sier til ham: ”Herre, vi vet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?” Jesus sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”