Søk i bloggen

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Kjærlighets-evangelisering


I dag vil jeg introdusere deg for et nytt begrep kalt kjærlighets-evangelisering. Ordet er sammensatt av de to ordene; kjærlighet og evangelisering, og har betydningen å dele Guds kjærlighet med et annet menneske.

Kontrasten, eller rettere sagt supplementet til kjærlighets-evangelisering er den tradisjonelle evangeliseringen som via menigheter, evangelister, kampanjer og konferanser kommuniserer budskapet om at Jesus er verdens frelser til massene.

Tradisjonell evangelisering kan deles i to kategorier, innadrettet og utadrettet. Den innadrettede evangeliseringen i menighetene er den mest vanlige og står for 90 prosent av budsjettet. Den utadrettede, den som foregår utenfor menighetens fire vegger, tar således de resterende 10 prosent. Paradokset er at det mest evangeliserte området i verden – kirkerommet – sluker faktisk 90 prosent av menighetens totale budsjett!

Men der er jo majoriteten allerede frelst!

Det jeg vil se på i dagens leksjon er effekten av dagens system med tradisjonell evangelisering, og hvorvidt timingen er riktig for en forandring, og kanskje forbedring? La oss først gå tilbake til Jesus tid, og se litt på situasjonen da Han kom til jorden. På den tiden foregikk all forkynnelse i synagogene, og det var lønnede prester som hadde dette som sitt arbeid. De stod i et tett samarbeid med de lokale og nasjonale myndighetene, og disse hadde samlet sett en maktposisjon i samfunnet som de ikke sjeldent brukte til egen berikelse.

Deres loviske budskap bidro til å holde folket i trelldom, og det var opplest og vedtatt at det var prestene som på Guds vegne talte til folket. Man måtte tro som prestene trodde, og det var de som var de rette formidlere av sannheten om Gud. Som en digresjon kan jeg nevne at dette faktisk likner ikke så rent lite på modellen med pastorstyrte menigheter, og den gnostiske tankegangen Jesus gikk imot.

Presteskapet var enerådende i forhold til evangelisering/forkynning og således spredning av budskapet, og de holdt til i sine templer og synagoger. Det var i disse bygningene Gud skulle tilbes og ofringene skulle finne sted, og ikke utenfor. Systemet var innarbeid over mange hundre år, og ingen hadde tenkt tanken ved å sette spørsmålstegn ved praksisen.

Det vil si, helt inntil Jesus erstatter tempelet

Jesus blir selv det nye tempelet som vi kan se i Johannes 2:19-21: ”Jesus svarte: «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.» «I førtiseks år har de bygd på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. Men han talte om sitt legemes tempel.”

I den nye Pakt er det oss via vår plassering i Kristus som derfor er Guds Tempel, noe som vi kan se i 1 Korinter 3:16: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”