Kjærlighets-evangelisering

I dag vil jeg introdusere deg for et nytt begrep kalt kjærlighets-evangelisering. Ordet er sammensatt av de to ordene; kjærlighet og evangelisering, og har betydningen å dele Guds kjærlighet med et annet menneske.

Kontrasten, eller rettere sagt supplementet til kjærlighets-evangelisering er den tradisjonelle evangeliseringen som via menigheter, evangelister, kampanjer og konferanser kommuniserer budskapet om at Jesus er verdens frelser til massene.

Tradisjonell evangelisering kan deles i to kategorier, innadrettet og utadrettet. Den innadrettede evangeliseringen i menighetene er den mest vanlige og står for 90 prosent av budsjettet. Den utadrettede, den som foregår utenfor menighetens fire vegger, tar således de resterende 10 prosent. Paradokset er at det mest evangeliserte området i verden – kirkerommet – sluker faktisk 90 prosent av menighetens totale budsjett!

Men der er jo majoriteten allerede frelst!

Det jeg vil se på i dagens leksjon er effekten av dagens system med tradisjonell evangelisering, og hvorvidt timingen er riktig for en forandring, og kanskje forbedring? La oss først gå tilbake til Jesus tid, og se litt på situasjonen da Han kom til jorden. På den tiden foregikk all forkynnelse i synagogene, og det var lønnede prester som hadde dette som sitt arbeid. De stod i et tett samarbeid med de lokale og nasjonale myndighetene, og disse hadde samlet sett en maktposisjon i samfunnet som de ikke sjeldent brukte til egen berikelse.

Deres loviske budskap bidro til å holde folket i trelldom, og det var opplest og vedtatt at det var prestene som på Guds vegne talte til folket. Man måtte tro som prestene trodde, og det var de som var de rette formidlere av sannheten om Gud. Som en digresjon kan jeg nevne at dette faktisk likner ikke så rent lite på modellen med pastorstyrte menigheter, og den gnostiske tankegangen Jesus gikk imot.

Presteskapet var enerådende i forhold til evangelisering/forkynning og således spredning av budskapet, og de holdt til i sine templer og synagoger. Det var i disse bygningene Gud skulle tilbes og ofringene skulle finne sted, og ikke utenfor. Systemet var innarbeid over mange hundre år, og ingen hadde tenkt tanken ved å sette spørsmålstegn ved praksisen.

Det vil si, helt inntil Jesus erstatter tempelet

Jesus blir selv det nye tempelet som vi kan se i Johannes 2:19-21: ”Jesus svarte: «Riv ned dette templet, og jeg skal reise det opp på tre dager.» «I førtiseks år har de bygd på dette templet, og du vil reise det opp igjen på tre dager?» sa de. Men han talte om sitt legemes tempel.”

I den nye Pakt er det oss via vår plassering i Kristus som derfor er Guds Tempel, noe som vi kan se i 1 Korinter 3:16: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?”

Jesus erstatter ofringene

Jesus erstatter de kontinuerlige ofringene som foregikk i tempelet, og vi leser i Hebreerne 9:12: ”Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og således vant han en evig forløsning.”

Han erstatter alle tidligere ofringer, og blir selv det endelige offerlammet som vi ser i Johannes 1:29: ”Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.”

Jesus erstatter presteskapet

Jesus erstatter også presteskapet ved sin avsettelse av den Gamle Pakten, som vi kan lese i Hebreerne 8:6-7: ”Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste; for han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. For hadde det ikke vært noe å utsette på den første pakt, hadde det ikke vært grunn til å sette en annen i stedet.”

Alle disse tre elementene, tempel, presteskap, og ofringer, de er nå oppfylt i én person - Jesus Kristus.

Presteskapet erstattes med disippelskapet, og en ny form for evangelisering ser dagens lys. Etter korset og oppstandelsen får alle del i den Hellige Ånd, og fra år 100 til 310 vokser antall kristne fra snaue tjue tusen til over tjue millioner! Dette er oppsiktsvekkende nok i seg selv, men sett i lys av at de kristne i denne perioden til tider var forfulgt, andre tider latt i fred, men aldri akseptert og derfor fungerte kun som en undergrunns-bevegelse gjør det enda mer oppsiktsvekkende.

For de hadde ingen menighet og kirkebygg, ingen lønnede pastorer eller forkynnere, ingen lovsang, ingen markedsføring, og ingenting av det vi setter som en forutsetning for kirkevekst. Men allikevel hadde de stor fremgang!

Årsaken til deres fremgang kan selvsagt ikke kun tilskrives fraværet av fasiliteter, men tilstedeværelsen av det jeg kaller kjærlighets-evangelisering. Disse tidlige kristne speilet Guds ubetingede kjærlighet til hverandre, og i disse små hemmelige felleskapene bestående KUN av kristne oppmuntret de hverandre til å være slik Jesus var.

Som Han var ubetinget kjærlighet til alle mennesker, slik var også de. En til en var de kjærlighet – ikke bare snakket om den – til de menneskene de møtte i deres hverdagsliv. En til en fungerte de i gavene, en til en delte de Guds ubetingede kjærlighet i praksis, og en til en vant de menneskers tillit via deres gode gjerninger.

De var disipler!

I år 310 skjer det derimot en stor endring, og kristendommen får tilbake sine templer og etter hvert også ordningen med presteskap. Man skulle tro dette var en forbedring, men det stikk motsatte skjedde. Det presteskapet Jesus kom for å erstatte med disippelskap og kjærlighets-evangelisering ble langsomt snudd tilbake til å bli det det var før Jesus kom. Vekkelsen forsvant!

Jeg takker Gud for det de mange trofaste menn og kvinner har utført av evangelisering og forkynnelse i menigheter og andre kristne tjenester, men jeg tror tiden er inne der verden igjen skal få oppleve den kjærlighets-evangeliseringen som Jesus introduserte.

Tiden er inne til at den enkelte troende skal våkne opp og se sin posisjon i Kristus, og bli aktiv i å vinne sjeler.

Menighetens største ressurs, menneskene, skal på banen og vinne verden ett hjerte om gangen. Så skal vi selvsagt ikke kaste ut babyen med badevannet, og menighetene og de ulike tjenestene skal gå hånd i hånd med den enkelte troende. Men jeg tror at vi er inne i en utrolig spennende tid er menigheter og evangelister ikke lenger skal være alene om å vinne mennesker, men at den enkelte troende skal vekkes opp til å se hva de er kalt til.

Budskapet er enkelt, og det er at Gud er akkurat som Jesus. (Johannes 1:18) Våpenet er den ubetingede kjærligheten, for det har ingen mennesker et forsvar mot. Som Jesus skal vi være ubetinget kjærlighet til alle, og alle kristne skal være med i dette.

Tiden der den tradisjonelle evangeliseringen og menighetslivet bærer ansvaret alene er over, for nå skal massene på banen. Guds ubetingede kjærlighet skal bevise sin overlegenhet i å nå mennesker, og tilføre menighetene en dimensjon jeg vet de har lengtet etter i alle år. Vi har kalt det vekkelse, og har bedt og grått om det i mange år.

Vel, det er her nå og det involverer deg og meg.

Det er du som er kalt til å være kjærlighet i det område du er satt til å påvirke, din familie og nære omgangskrets, for det er der du har en allerede innarbeidet tillitt. Du skal speile Guds ubetingede kjærlighet til alle mennesker uansett hvem og hva de er, og som Jesus var kjærlighet i praksis skal også du være.

En forutsetning for å være kjærlighet er at du selv har sett at du er ubetinget elsket av Gud. Hvis ikke vil du stille ikke-eksisterende betingelser for Guds ubetingede kjærlighet, og ved å gjøre det vil du ikke nå særlig mange. Men som Jesus må du tilby en kjærlighet UTEN betingelser, og da vil du som Jesus opplevde kanskje se at en kvinne med 5 brutte ekteskap og som samboer med en gift mann opplever en så radikal forvandling at hun vinner nesten en hel landsby for Jesus samme dag!

Du må tilby en ekstrem verden en ekstrem nåde, og leve i den nye misjonsbefalingen: ”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss." (2 Korinter 5:19)

Er du klar til å bli med i å vinne verden, ett hjerte om gangen? Er du smittet av Guds ubetingede kjærlighet og nåde? Det håper jeg at du er, og at du blir en av de stadig flere ulønnede frivillige i Guds familie som ikke klarer å la være å dele Guds ubetingede kjærlighet til de du møter i hverdagen.

La oss gå hånd i hånd med det bestående, som et supplement - ikke en konkurrent - men allikevel være tydelige på at vi vil utgjøre en forskjell. Vi vil være med!

Og til sist, kjærlighets-evangelisering er helt gratis!