Søk i bloggen

July 14, 2020

June 28, 2020

June 19, 2020

June 17, 2020

June 16, 2020

June 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Bibelen og jeg

November 14, 2017

 

Bibelen og jeg har holdt sammen i tykt og tynt, vært igjennom mange av livets ulike faser som lykke og ulykke, fred og uro, overflod og mangel, og vi har i årenes løp gått utallige mil sammen. Vi kjenner hverandre utrolig godt nå, Bibelen og jeg, og spesielt de siste årene har vært lærerike. Ved Guds nåde har jeg fått se dypere inn i Bibelens rolle, og vil i denne leksjonen dele litt av det jeg har fått åpenbart.

 

I den aller første perioden av kristenlivet var Bibelen rett og slett fraværende. Jeg var en ung og lovende kroppsbygger, nygift med Hennie, og vi ventet vårt første barn. Mine tanker var alle andre steder enn på Jesus og frelse, men Gud hadde en annen plan. Han sendte en person min vei som ba meg med ut for å spise, og deretter på et kristent møte. Det tok ikke mange dager før jeg ble frelst, og livet tok en totalt uventet retning.

 

De ukene som fulgte var bare helt utrolige, og kan egentlig ikke beskrives godt nok med ord. Uten Bibel og menighet ble jeg kjent med Jesus på et personlig og intimt plan helt kjemisk fritt for andre forstyrrende stemmer og meninger, og jeg opplevde det som om Han snakket til meg på innsiden. Det var en stille innvendig stemme som ikke var hørbar på det fysiske planet, men som allikevel overdøvde alt annet i livet mitt.

 

Meg og Jesus ble ”bestiser” på rekordtid, og Han viste meg ubetinget kjærlighet i praksis. Det var en enveis strøm av nåde og velsignelse fra Han til meg, og det ble aldri stilt et eneste krav tilbake. Jeg var på mottakersiden hele tiden, og det opplevdes helt naturlig å bare ta imot fra Jesus. Fordømmelse, ja hva var det? Det lærte jeg først senere.

 

En dag mens jeg kjørte bil mottok jeg dåpen i den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger. Først trodde jeg at jeg hadde mistet forstanden, men kjente raskt at jeg ble glad av å snakke dette rare språket. Så jeg snakket i vei uten å forstå hva som skjedde. For jeg hadde jo aldri hørt om tungetale, men var nok for meg at det var fra Jesus og at det opplevdes godt.

 

Neste fase i livet er da jeg etter noen måneder begynner i Jehovas vitner. Jeg blir bedt med av en kamerat, og siden jeg ikke visste noe om menighet så ble jeg medlem. Men Jesus advarte meg uten at jeg helt forstod det, men jeg ble såpass urolig at jeg inviterte hjem en kristen pastor til å diskutere på mine vegne med Jehovas vitner. Men Jehovas vitner ”vant” dessverre denne kunnskapskonkurannsen jeg hadde iscenessatt.

 

Deretter fulgte 6 år med et kristenliv der Bibelen ble min eneste veiviser. For nå skulle man ikke lytte til stemmer på innsiden, for det var bare Satan forkledd som en lysets engel som ville lure oss. Jeg studerte flittig og ble raskt flink i Bibelen, og forstod at Gud ikke var slik jeg hadde trodd for det ene etter det andre bibelverset bekreftet jo det stikk motsatte.

 

Gud krevde at vi tilgav for å bli tilgitt, gav for å få, og velsignet for å bli velsignet. Hvis vi ikke gjorde alt dette ville vil ikke bare miste velsignelsen, men også livet. For ingen opprørere kom med i Himmelen, men det som ventet disse var evig død! Tenk så feil jeg hadde tatt og trodd at Gud var bare god?

 

Denne loviske forkynnelsen med Bibelen som min ufeilbarlige veiviser førte til at jeg utviklet angst for Gud, og etter 6 år klarte jeg ikke mer. Dødsdommen over meg og min familie ble utstedt av de eldste i menigheten på Guds vegne, og det gikk så langt at jeg prøvde å ta mitt eget liv. Men takk Gud for at Han våket over meg i dette mørket.

 

Så møter jeg en kristen disippel som Gud har sendt spesifikt for å redde meg og min familie fra denne sataniske løgnen. Kort fortalt får jeg 6 måneder etter møte Guds ubetingede kjærlighet, og det da jeg menneskelig sett minst av alt fortjener det.

 

På toppen av mitt synderegister møter jeg den Jesus jeg traff første gangen, Han viser meg sitt hjerte, og hver dag vokser jeg i tillitt til at Gud er akkurat som Jesus. Jeg begynner å lese Bibelen på nytt, og får se vers som klart og tydelig forteller at Gud er ubetinget kjærlighet. Det er som om Bibelen på mirakuløst vis åpner seg, og via tekster og fortellinger åpenbarer Gud at det var Han som kom til jorden for å vise oss hvem Han egentlig er.

 

Jeg begynner å åpne mer og mer opp for nåden og den ubetingede kjærligheten, og lærer meg alle de ”snille” versene om Gud – de som viser at Gud er akkurat som Jesus. De ”sinte” versene som vi leste mye av i Jehovas vitner lar jeg ligge, men etter hvert begynner de å plage meg. Hvorfor står de i det hele tatt i Bibelen? 

 

Så blir kjent med nye mennesker som har et syn på Gud og Bibel som utfordrer meg mer enn jeg noen gang har blitt utfordret. De tror som jeg at Jesus viste oss hvem Gud egentlig er, men deres forklaring på de versene som ikke stemmer med Jesus skremmer meg. De tror rett og slett at de er skrevet av mennesker som ikke forstod helt hvem Gud var, og at de således er feil!

 

En stund får jeg rett og slett panikk, og tenker at om Bibelen ikke er Guds ufeilbarlige ord til oss, ja da er det ikke sikkert at Gud eksisterer. Som en reaksjon trekker jeg meg tilbake fra alt åndelig felleskap, og sier til Gud at om dette er rett må Han åpenbare det for meg personlig slik at jeg ikke påvirkes av andres meninger.

 

Gud gir visdom til den som ber Han om det, og i over ett år åpenbarer Gud at Han er hundre prosent som Jesus. Jeg ser Bibelen i et nytt lys, og jeg får se at det er to ulike oppfatninger og beskrivelser av Gud i Bibelen. Det er også enkelte fakta-feil, selvmotsigelser, og i det hele tatt er Bibelen et produkt av at den er forfattet av ufullkomne mennesker.

 

Gud ”forklarer” meg at hadde Bibelen i seg selv vært fullkommen, hadde mange av oss endt opp med å tilbe den. For vi er alle skapt med en naturlig lengsel etter felleskap med den fullkomne Faderen, og opp igjennom historien ser vi derfor mange menneskelige forsøk på å lage Himmel på jord. Men alt har feilet, for det er kun Gud som vil tilfredsstille denne lengselen etter det fullkomne.

 

Det er ikke er Bibelen, men Jesus som er Guds Ord. Bibelen handler om Guds Ord, men den er ikke Guds Ord. Det å tale som Guds Ord betyr derfor ikke å tale som Bibelen taler, men å tale som Jesus talte, og det å sette seg til doms over Guds Ord er det samme som å sette seg til doms over Jesus.

 

Det er Jesus som er gitt navnet Guds Ord, og det er Han som er ufeilbarlig og fullkommen. Alt, inkludert Bibelen som tross alt er skrevet av ufullkomne mennesker, må underordne seg Ham. For det er Han som alt handler om, og Guds Ord er altså ikke bokstaver i en bok, men Guds Ord er Hans egen sønn.

 

Når du lærer deg å se Guds Ord som Jesus – ikke som Bibelen -  faller alt på plass, for da tolker du Bibelen i lys av Sønnen, og ikke omvendt. Alt som ikke stemmer med Jesu liv lar du enkelt vike til fordel for Ham, og da vil Bibelen gi mening og få sin rettmessige plass og rolle. Den vil på tross av sin ufullkommenhet åpenbare den fullkomne Sønnen for den som er åpen for Åndens ledelse, og ikke har latt seg forblinde av bokstavtro.

 

Visste du at du kan være full av kunnskap om Bibelen, men ikke ha plass til Jesus? Det var det Jesus sa til de skriftlærde i Johannes 5:38: ”Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt.”

 

I dag representerer ikke Bibelen et problem for meg for nå forstår jeg at Bibelen ikke er Guds Ord, men at det er Jesus som er Guds Ord. For Gud sendte sitt Ord til oss, altså sin Sønn – ikke en revidert utgave av Skriften!

 

Jeg er så takknemlig for at Bibelen igjen har fått den rollen den skal ha, som et kart som peker på Jesus. Bibelen rommer også hemmeligheter og oppfylte og ennå uoppfylte profetier, og er et skattkammer av åpenbaringer fra Herren. Men Bibelen inneholder også Satans løgn om Gud, og i tillegg til og med faktiske feil og unøyaktigheter. Den er rett og slett ikke fullkommen, slik vi heller ikke er det i oss selv.

 

Men Bibelens rolle er ikke å være fullkommen, men å peke på den fullkomne, og til det fungerer den perfekt. Men bare husk at Bibelen ikke er fullkommen som om den var skrevet av Gud personlig i Hans Himmelske skrivestue, men av ufullkomne mennesker i det lys de hadde da de skrev det. Men så handler det heller ikke om Bibelen, men om Jesus.

 

Johannes 14:6-7: ”Jesus sier: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.  Hadde dere kjent meg, da hadde dere også kjent min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.”

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle