© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

December 12, 2019

December 5, 2019

December 1, 2019

November 30, 2019

November 28, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Kjærlighet på tross av?

October 25, 2017

 

"Gud elsker deg, på tross av!" Ved første gjennomlesning høres det kanskje ikke så galt ut, og da jeg kom ut av Jehovas vitner var denne påstanden faktisk helt utrolig nyheter. Tenk at Gud elsket meg, og ikke hatet meg? Det var jo de beste nyhetene i verden. Men er egentlig påstanden sann?
 
På tross av ikke bare indikerer, men fastslår at det er noe med personen du ikke liker, og faktisk sterkt misliker. Det ligger en anklage i på tross av, og som mottaker får du med en gang en følelse av å  være uverdig, ikke strekke til, og å ikke være fullt ut inkludert.

 

For selv om du på den ene siden vet at du er elsket, så vet du samtidig at det ikke er på grunn av den du er, men tvert imot på tross av.
 
Jeg tenker med en gang tilbake til ungdomsskolen der jeg var den minste i klassen. Min svake fysikk og lave høyde førte til at jeg alltid stod igjen når lagene skulle tas ut i gymtimen, og jeg fikk tidlig et forhold til begrepet på tross av. For det var ikke på grunn av mine kvaliteter jeg ble tatt ut på laget, men alltid på tross av.
 
Den vonde følelsen av å ikke være god nok, uønsket, bli godtatt på tross av, den er det faktisk mange som føler i sitt forhold til Gud. De tror at de er elsket på tross av, og jeg har hørt mange ganger mennesker si: ”Tenk at Gud elsker meg, på tross av!”

 

Prøv å si til din ektefelle: "Jeg elsker deg - på tross av!" Eller kanskje det er bedre å la det være?
 
Det er selvsagt bedre å kjenne seg elsket på tross av enn hatet på grunn av, slik jeg var sikker på Gud forholdt seg til meg i mange år. Men er det virkelig slik Gud ser på oss? Elsker Han oss på tross av? For hvis det er slik mange tror, at Gud elsker oss på tross av, så er det jo som å stå der i gymtimen der ingen av lagene vil ha deg med. Dine ferdigheter,  fysikk, høyde og vekt er egentlig alt for dårlig for laget, og når du til slutt blir med så er det hver gang på tross av. Kan det virkelig være slik?
 
La oss lese det verset som kalles den lille Bibel, og det er som du kanskje kjenner til Johannes 3:16. Der finner vi den bakenforliggende årsaken til at du, for å bruke et bilde, ble tatt ut på laget i gymtimen. 

 

”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”
 
Du ble ikke tatt ut på laget på tross av, men på grunn av! Det var på grunn av den du er at Jesus kom, og ikke på tross av. Nei, Jesus kom fordi Gud alltid har elsket deg, alltid vil elske deg, og det var du som var det primære målet for Jesu gjerning på jorden. Jesus kom for din skyld, og på grunn av deg!
 
Hva om ditt barn hadde havnet i selvpåførte problemer, og du hadde hatt muligheten til å redde han/hun fra den elendigheten som synd fører til? Hva var det som hadde drevet deg til å gjennomføre redningsaksjonen? Ville det ikke ha vært din ubetingede kjærlighet til ditt elskede barn som ville ha vært den eneste drivkraften?

 

Eller ville din kjærlighet kjølne proporsjonalt med graden av synd, slik at du ville ha sagt  noe sånt som: ”Mitt barn, jeg har reddet deg, men nå elsker jeg deg ikke lenger på grunn av den du er, men på tross av!”
 
Selvsagt ville ingen av oss ha sagt noe slikt, fordi vi tenker jo ikke slik. Vi elsker jo våre barn uten betingelser, og kun fordi de er våre barn. Det er bare sånn det er mellom foreldre og barn, at mamma og pappa elsker barna PÅ GRUNN AV! Det er jo det som er ekte kjærlighet.
 
Gud elsker deg selvsagt alltid på grunn av, og Han elsker hele deg, alt i deg, alt ved deg, ditt temperament, din personlighet, ditt utseende, og ikke bare elsker Han deg, men Han liker deg i tillegg. Han nyter å være sammen med deg, og på grunn av at du er den du er sendte Han sin sønn for å dø i ditt sted.
 
Gud satte med det en pris på deg som er like stor som den Han har satt på sin sønn Jesus Kristus. I Guds øyne er du mer verd enn alt Han har skapt på jorden, og du er den mest verdifulle Han har. Gud fryder seg over deg, og ønsker mest av alt at du skal få se og oppleve hvor høyt Han virkelig elsker deg.
 
Din oppførsel, din synd og dine feiltrinn legger seg aldri mellom deg og Gud, og vil aldri føre til at Han vil elske deg på tross av. Nei, din synd tilregnes ikke for den er betalt en gang for alle av Jesus Kristus, og Gud vil uavhengig av dine prestasjoner alltid elske deg på grunn av. Dette er fordi Guds forhold til oss er akkurat som vårt forhold til våre barn.

 

Det er et forhold basert på relasjon, et foreldre/barn forhold, der kjærligheten ikke har med barnets prestasjoner å gjøre, men kun med relasjonen.
 
Noen tror også at Gud må tilgi oss underveis i livet, og at vi kun er hundre prosent tilgitt hver gang vi har bedt om tilgivelse. I mellomperiodene der vi gjør feil, synder og faller, da synker Guds kjærlighet ned til nivået på tross av, og vi gjør derfor rett i å føle oss like små som syndene er store. Men så er Gud såpass god at Han elsker oss fremdeles, men det er kun på tross av, ikke lenger på grunn av.
 
Om man ikke jevnlig ber Gud om tilgivelse vil synderegisteret til slutt bli overfylt, og en dag renner begeret over. Hadde Jesus kommet igjen da hadde du dessverre ikke blitt med, for på grunn av dine prestasjoner så elsker ikke Gud deg lenger. Men om du rekker å be Gud om tilgivelse, så tilgir Han deg dine overtramp og atter en gang er du ren og verdig Hans kjærlighet, og kan kjenne på den gode følelsen av å være ønsket på laget - på grunn av.
 
Slik er det heldigvis ikke, for du er alltid tilgitt fordi Gud ER - ikke GIR tilgivelse.

 

Dine prestasjoner kan aldri ødelegge Guds kjærlighet til deg, som de heller ikke ødelegger din kjærlighet til dine barn. Ingen mor har vel noen gang spurt en annen mor om hun synes det er vanskelig å tilgi sin lille baby, og hvor mange synder hun tillater før hennes kjærlighet tar slutt? For ingen av oss har et forhold til våre barn der vi tilgir først når de ber om tilgivelse, og der vår kjærlighet til dem er basert på deres prestasjoner på noe vis. Nei, ordet tilgivelse eksisterer ikke i vår bevissthet når det kommer til våre barn, for den ubetingede kjærligheten gjør tilgivelse overflødig.

 

Tilgivelsen er inkludert i den ubetingede kjærligheten!
 
Gud elsker deg alltid bare på grunn av. Gud elsker nemlig fordi du er du, og fordi Han er kjærlighet. Som sola avgir lys og varme, avgir Gud kjærlighet og tilgivelse. Det er slik Han er, og det er slik Han gjør. Han elsker deg fordi du er Hans barn, og du er viktigere for Gud enn du kanskje vet?

 

Når Gud ser på deg, så gjør Hans hjerte et lite hopp. Han fryder seg over deg, og elsker deg med en for evig ubetinget, ren og hellig kjærlighet. Det er på grunn av den du er, og fordi du er akkurat slik som du er. Gud elsker deg på grunn av!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload