© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

October 31, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Du høster ikke det du har sådd

October 15, 2017

 

Adam og Eva, de to første menneskene, de høstet ikke av hva de hadde sådd. For de levde i Edens Hage som var gitt dem av Gud, og der hadde de råderetten over alt det Gud hadde skapt til dem. De var velsignet fordi Gud hadde velsignet dem, og ikke som en høst/resultat av deres prestasjoner.  

 

“Gud velsignet dem og sa til dem: ”Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!” (1 Mosebok 1:28)
 
Denne høsten av nåde er Guds plan for menneskene, men som du vet falt menneskeheten for en løgn servert av Lucifer. Denne løgnen påstod at det ikke var slik som Adam og Eva hadde trodd, men at Gud tvert imot ville belønne deres gode gjerninger og straffe de dårlige.

 

De ville høste kun det de selv sådde!
 
Tanken om at du selv var ansvarlig for hva du høstet levde videre, og loven ble gitt for å forsterke de negative følgene av denne tanken. ”Loven kom til for å gjøre fallet større.” (Romerne 5:20)
 
I 4000 år levde menneskene under den forestillingen om at Gud belønnet eller straffet dem basert på deres prestasjoner, og det rent relasjonelle forholdet der de høstet det Gud hadde sådd var borte fra menneskenes sinn. Loven forsterket dette vrangbildet av Gud, og da Jesus kom var den rådende oppfatning at Gud var både lys og mørke. 

 

Alle var sikre på at Guds forhold til menneskene baserte seg på prinsippet straff og belønning.
 
Spesielt de skriftlærde hadde vanskeligheter med å forstå at Jesus var Gud, og dette ser vi av det Johannes beskriver i Johannes 5:37-40: ”Ja, Faderen som har sendt meg, han har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, og hans skikkelse har dere ikke sett. Hans ord har ingen plass i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”
 
De var forvirret av det Jesus sa, for oppfatningen om at du høstet det du sådde var sementert fast i menneskenes sinn. Jesus stemte ikke med det bildet av Gud de hadde fått av å studere Skriftene, og derfor klarte de ikke å tro på Ham.
 
Det samme ser vi i dag, og det finnes fremdeles de som tror at du høster det du har sådd. Det finnes frelste mennesker som feilaktig tror at de må betale prisen for sitt tidligere liv, om det var i rus, kriminalitet, eller annet. De tror de må finne seg i høsten av en skitten sprøytespiss, brutte relasjoner, ekteskapsbrudd, eller dårlig økonomi resten av livet på grunn av konkurser eller dårlige disponeringer.
 
”Du høster det du har sådd, men Herren vil hjelpe deg ut av det” sier vi for å trøste. "Du må så deg ut av det!"

 

Dette er en løgn, og sannheten leser vi i 2 Korinter 5:17: ”Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.” Alt er blitt nytt, både helse, økonomi, og relasjoner. I ditt liv med Kristus kan du av ren nåde få høste av det Jesus sådde for deg!
 
Spesielt på området økonomi lever løgnen videre om at du vil høste det du sår, og det siteres ofte bibelvers fra det gamle Testamentet under kollekten. På kristen-TV florerer det av innsamlinger under tanken, "du høster hva du sår," men dette er basert på den samme løgnen som forårsaket fallet.
 
"Hvis du gjør godt, så vil Gud svare med en belønning!" 

 

Kjernen i løgnen om Gud er at du ved dine gode prestasjoner kan oppnå en fordel, som for eksempel å bli lik Gud. Adam og Eva forstod ikke at de allerede var lik Gud og på den måten fritt kunne høste av det Gud hadde sådd i dem, og for dem. Fallet bestod i å prøve å bli lik Gud ved deres gode prestasjoner,  høste av det de selv sådde.

 

1 Mosebok 3:5: "Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt."

 
”Betyr det at vi kan slutte å gi, og allikevel leve i overflod?”  Ja, for hvis du gir for at Gud skal belønne din gave med en større gave tilbake er det faktisk riktig. For da gir du under den gamle Pakts tankegang der du tror at du ved dine gode gjerninger vil fortjene Guds favør.

 

Hvis du gir for å få, bekjenner du samtidig at du mangler noe. Denne bekjennelsen er feil, for vi har jo allerede fått alt i Kristus, og Efeserne 1:18-19 sier: ”Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige,  og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror.”
 
Det riktige er å erkjenne/bekjenne at vi høster av det Jesus har sådd, og at vi allerede har fått alt av nåde. Når du ser hvor rik du er, og at Gud allerede har gitt deg alt du noen gang vil trenge i livet i Kristus, da blir det enkelt å være gavmild. Det blir helt naturlig å gi, ikke som en øvelse/teknikk for å få dekket dine behov, men i takknemlighet for alt du allerede har fått.

 

Gavmildhet blir en frukt!
 
”Men hva med alt det vi bommer på i kristenlivet, er det ikke en dårlig høst av dette?”

 

Svaret er nei, for du høster ikke av hva du sår, men av hva Jesus har sådd. Livet er som frelsen, ufortjent og av nåde. Du påvirker ikke Gud verken negativt eller positivt ved dine prestasjoner, men Hans ubetingede kjærlighet dekker over alle livets forhold. Din stilling fremfor Gud er som ubetinget elsket sønn eller datter, og ingenting vil noengang kunne endre dette. Gud har bestemt det slik!

 

Efeserne 1:4-6: "I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. I kjærlighet har han, av sin egen frie vilje, forut bestemt oss til å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, til pris og ære for hans herlighet og for den nåde han gav oss i sin elskede Sønn."

 
Men bare så det er sagt, det er allikevel konsekvenser av våre handlinger her på jorden, og disse ligger innbakt i selve naturen. Hvis du skjeller ut naboen, så er det en pris å betale. Gud elsker deg fremdeles, men kanskje ikke naboen? Løsningen er å be naboen om tilgivelse, men selv om du ikke gjør det så elsker Gud deg allikevel.

 

Gud belønner deg ikke om du gjør det rette, og straffer deg ikke om du gjør noe galt.
 
Du høster det Gud i Kristus har sådd på dine vegne, samtidig som det er naturlige konsekvenser av synd, dårlig oppførsel og dømmekraft. Men når du får åpenbart at Gud er ubetinget kjærlighet vil vissheten om Guds godhet drive deg til omvendelse, og oppdra deg til å leve rett. For det er Guds nåde som driver deg til omvendelse, og ikke din omvendelse som driver Gud til å gi deg nåde.
 
Mange gir penger i frykt for å bli eller forbli blakke, eller til og med for å unngå at Gud skal straffe dem om de ikke gir nok. De trenger kanskje desperat en høst på det økonomiske feltet, og gir penger for å påvirke Gud til å gi dem en god høst der fremme. Men de gode nyhetene er at du i dag kan leve i høsten av det Jesus sådde!

 

”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?” (Romerne 8:32)
 
Du vil gi mer, gjøre mer, og være mer tilstede for andre mennesker om du forstår at du høster det Jesus har sådd. Hele livet ditt er av nåde, og det gjelder alle plan og nivåer. Det handler om å se det, og la DHÅ få åpenbare at Jesus er Gud og at Hans kjærlighet er uten betingelser.

 

Du er velsignet fordi Gud i sin nåde valgte det, og alt Hans er ditt.
 

1 Mosebok 1:28: "Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!"

 

Husk at verken den bortkomne eller hjemmeværende sønnen høstet det de selv hadde sådd, godt eller dårlig, men i nåde fikk de nyte høsten av sin fars rikdom. Slik der det også med oss, og vi høster ikke det vi sår, men av det Jesus har sådd. Når dette går opp for oss blir ikke resultatet at vi slutter å så av verken penger eller tid, men det blir motsatt.  Vårt liv blir mer og mer likt  Jesus, og vi begynner å velsigne fordi vi er velsignet – ikke fordi vi trenger å bli det.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload