© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

October 31, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Gud sendte ikke ei bok

October 3, 2017

 

Man regner med at mange av Bibelens historier, salmer og dikt har vært overlevert muntlig, ofte over lang tid, før de ble skrevet ned. Det fantes både på det gamle og det nye Testamentets tid sterke fortellertradisjoner, der de viktige historiene om folket, Gud og mennesker ble overlevert fra generasjon til generasjon.

 

På det gamle Testamentets tid ble for eksempel profetenes ord og budskap med stor trofasthet overlevert og tolket av deres elever. På liknende måte ga også Jesu disipler og de første kristne historiene om hans liv og død videre til andre. Det samme gjorde de med det som Jesus hadde sagt, som for eksempel hans mange liknelser.
 
De første kristne la svært stor vekt på å ta vare på fortellingene om den tomme grav, og at Jesus viste seg som oppstått fra de døde. (1 Korinter 15:3-7) Også bønner, dåpsformularer o.l. fra de tidlige kristne gudstjenestene ble først overlevert muntlig. (Galaterne 3:26, 28 - 1 Korinter 11:23-25)
 
Etter hvert begynte man å skrive stoffet ned, både for å ta vare på det, og for å sikre dem i en bestemt form og innhold. De eldste delene av det gamle Testamentet ble trolig skrevet ned ca. 700-600 f.Kr. Dette gjelder særlig Mosebøkene og historiene om kongene, samt noen av profetskriftene. Stoffet i det gamle Testamentet ble stort sett skrevet ned på hebraisk.
 
Jesus lærte opp disiplene sine og formidlet budskapet sitt i muntlig form – ikke via ei bok. Vi vet at Jesus kunne lese (Lukas 4:16-17) og antagelig også skrive. (Johannes 8:6-8) Men det var hans etterfølgere som begynte å skrive ned det han hadde sagt. Tekstene i det nye Testamentet ble skrevet på gresk, enda en god del av det først var overlevert på arameisk, Jesu og de første disiplenes dagligspråk. Evangeliene ble nedskrevet mellom år 60 og 90 e.Kr. Det siste som ble skrevet, er noen av brevene i det nye Testamentet. Disse ble til ca. 90-120 e.Kr.
 
Den tyske gullsmeden Johann Gutenberg stod bak den første masseproduserte boken, den såkalte 42-linjede bibel, som utkom i 1454 i et opplag på ca. 200 eksemplarer. Det er Gutenberg som man vanligvis anser som oppfinneren av boktrykkerkunsten, altså massetrykking av bøker med løse typer.
 
Mitt poeng med all denne informasjonen er at Gud ikke sendte ei bok til verden, men sin sønn Jesus Kristus!

 

Han kom til oss personlig i kjøtt og blod for å gjenopprette det intime felleskapet der Gud taler til hvert menneske, en til en. Det er denne intime og personlige relasjonen Bibelen kaller det evige livet. 

 

”Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.” (Johannes 17:3)
 
I dag har vi alle en Bibel, og det takker jeg Gud for. For i denne boken finnes Guds kraft skjult tilstede, om vi bare ikke havner i det jeg kaller kunnskaps-fellen. For da går vi glipp av kraften og ender opp med kun en masse skriftsteder som sier noe om Jesus, men har mistet den personlige kjennskapen til Jesus. Det blir som å kunne alle gate-adressene i nabolaget, men å ikke kjenne personlig noen av de som bor der.

2 Korinter 3:4-6 leser vi: ”Denne overbevisning har vi i Kristus, for Guds ansikt.  Ikke slik at vi av oss selv er i stand til dette; vi kan ikke tenke ut noe, som kom det fra oss. Det er Gud som har satt oss i stand til det,  han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
 
Bokstaven slår i hjel, og det jeg ønsker å gå litt i rette med er at vi som kristne bruker den gaven som Bibelen er til å ”slå hverandre i hjel!”

 

Alt for mange har havnet i kunnskaps-fella, og bruker Bibelen til å finne de versene som støtter sitt eget syn. Disse versene blir ammunisjon som skytes mot annerledes tenkende, og deres overbevisning blir med vilje torpedert og forsøkt ødelagt. ”Har Gud virkelig sagt?” spør vi retorisk, overbevist om at det er vi som har den riktige forståelsen.
 
Men Gud sendte ikke ei bok for å gi oss kunnskap, men Han kom personlig i sønnen for å tilby personlig kjennskap. Det handler om felleskap og relasjon! 

 

”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han overgav ordet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud!” (2 Korinter 5:19-20)
 
Det handler om Jesus, bare Han, og i Kolosserne 1:15-16 står det slik: ”Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker,  både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.
 
Jeg tror at vi må få fokuset tilbake på Jesus, og på det personlige felleskapet og relasjonen med Gud vår Far, for det er hva alt handler om når det kommer til stykket. Våre tolkninger av Bibelen kan for enkelte bli en avgud, da det appellerer til intellektet og vår stolthet. Mange oppfører seg som moderne korsfarere der de er på korstog på ulike sosiale medier, der sverdet fra gamle tider er byttet ut med deres skarpe penn. De skyter ut sine tolkninger av Bibelen, og deler ut sine dommer til de som tolker annerledes enn dem.
 
Men Gud sendte sin sønn for å samle, ikke ei bok for å spre.

 

Jeg tror at vi alle ville ha godt av å tenke over om i hvor stor grad vi har felleskap med Jesus og Faderen, eller om vi kanskje bare har endt opp med en masse hode-kunnskap? Vi må huske på at boka om Jesus – Bibelen – ikke ER Jesus. Mange misforstår og tror at det er Bibelen som er Guds Ord, men det er feil. Det er Jesus som er Guds Ord. (Åpenbaringen 19:13 - Johannes 1:1-2 og 14)
 
Når du leser i 1 Peter 4:11: ”Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord,” så er det ikke Bibelen Peter snakker om, men Jesus! Det er som Han talte vi også skal tale, for da Peter sa dette eksisterte det ingen Bibel slik vi kjenner til det.
 
Apostlenes Gjerninger 6:2-4 leser vi: ”De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: "Det ville være galt om vi forsømte forkynnelsen av Guds ord for å ta oss av utdelingen av mat. Brødre, velg nå ut blant dere sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven.  Men vi skal vie oss til bønnen og Ordets tjeneste.” 

 

Det var ikke Bibelen de ville vie seg til, men Jesus!
 
Bibelen er ei fantastisk bok, og via denne ønsker Jesus å tale til oss. Det vil si om vi ydmyker oss og tillater at Ånden åpenbarer Jesus for oss. I Bibelen finner vi Guds kraft innblåst, (2 Timoteus 3:16-17) men mange går glipp av denne skatten ved sin rent intellektuelle tilnærming. Det handler ikke om Bibelen og din eller min tolkning av hva vi leser, men om hva Ånden åpenbarer om Jesus. 

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload