Bibel og sannhet

Som mange av dere vet har jeg vært kroppsbygger helt fra jeg var 16 år. Fremdeles trener jeg jevnlig, og elsker treningsøktene, presse seg opp mot det røde på turtelleren, og ikke minst det at det hele tiden er mer å lære. Det vil si om man ikke plutselig går i den fella og tror at man har sett alt. For i trening, som på alle andre områder i livet, er det ikke noe som heter ferdig utlært, bare ferdig.

Trening og ernæring er et felt i en rivende utvikling, og jeg elsker å lære nytt. Og så er det faktum at kroppen min nærmer seg 60 år fartstid på jorden, og disse nye fysiske betingelsene/endringene må tas med i treningshverdagen. Men jeg sier ikke: ”jeg er jo ikke tjue lenger” i en negativ tone, men kun som en konstatering at alder er en viktig faktor som ved neglisjering vil hindre optimal treningseffekt.

Jeg er nok i overkant ivrig, og har trent aktiv i over 40 år. Alle disse årene har gitt meg verdifull erfaring som jeg i denne leksjonen vil bruke for å fortelle deg noe om forholdet Bibel og sannhet.

Da jeg begynte å trene var det treningsprogrammet som var min sannhet. For jeg kunne jo ingenting om verken trening eller ernæring, og begynte med blanke ark i forhold til kunnskap. Det eneste riktige valget var derfor å følge treningsprogrammet og spiseprogrammet slavisk, og kroppen utviklet seg som et direkte resultat av denne tilnærmingen. På grunn av min manglende erfaring måtte jeg sette min lit til det skrevne materiellet, altså selve treningsprogrammet.

Etter hvert som jeg bygde erfaring og registrerte hvordan kroppen responderte på lette kontra tunge vekter, høy kontra lav treningsfrekvens, og en hel rekke andre parameter, begynte jeg å flytte fokus mer og mer over på selve fasiten, nemlig min egen kroppslige utvikling. Jeg lagde meg dette utrykket for å forklare hva jeg mente;

Speilbildet lyver ikke!

For det var en nesten uendelighet av påståtte sannheter om trening, der alle hver for seg hadde rett. Det sier seg selv at dette ikke kunne stemme, og jeg så derfor alltid på hva programmene produserte av resultat, og trakk så mine egne konklusjoner.

Et treningsprogram er kun en påstått sannhet, men det er først når programmet faktisk trenes at man finner ut om påstanden er riktig. Så min metode var å lese hva andre hadde kommet fram til, studere det med et åpent sinn, for så å teste det ut. Virket det, eller virket det ikke? Kroppen min ble fasiten min, og etter noen år med testing og prøving fant jeg ut hva som fungerte.

Nå var det jeg som skrev trening og ernærings-program til andre, og når de spurte meg: ”Tror du at det virker?” kunne jeg svare: ”Nei, jeg vet at det virker!” For jeg videreformidlet ikke andres meninger og påståtte sannheter om trening, men jeg hadde funnet ut av det selv. Om de ikke trodde på mine ord, så var det vanskelig å ikke tro det de så. Jeg var jo faktisk et levende bevis på at det jeg sa var sant.

Når det gjelder vitenskap gjelder det samme prinsippet, og alle forstår at det ikke er det skrevne materiellet som skaper sannheten, men det er sannheten som skaper det skrevne materiellet. Sannheten finner vi ved testing, prøving og feiling, og først da kan man skrive ned det man har kommet fram til i ei bok.

Slik er det også med Bibelen. Det er ikke boka i seg selv som skaper sannheten, men det er den skapte sannheten som beskrives i Bibelen. Men det finnes de som leser Bibelen som jeg leste treningsprogram da jeg var helt fersk i gamet, og de tror på deres tolkninger av Bibelen faktisk mer enn den personen det handler om, Jesus. Som de skriftlærde på Jesus tid blir deres fokus kunnskap om det skriftlige materiellet, der det skulle ha vært felleskap med Jesus.

Men Bibelen isolert sett er ikke sannheten, men den handler kun om sannheten, og i Johannes 14:6 sier Jesus: ”Jesus sier: ”Jeg er veien, sannheten og livet.”

For å gå tilbake til eksempelet om trening så tok det altså ikke veldig lang tid før jeg fant mange forskjellige sannheter om trening. Alle hadde rett, men alle var forskjellig. Denne konflikten løste jeg ved å teste på meg selv hva som fungerte, og etter en stund så visste jeg hva som var rett. Jeg gikk fra å tro til å vite.

Denne samme konflikten hadde menneskene da Jesus kom til jorden, men det handlet ikke om trening, men om deres bilde av Gud. Skriftene presenterte nemlig bilder av Gud som ikke samsvarte med hverandre. Enkelte steder var Gud god, mens andre steder var Han det ikke. Han både gav og tok liv, velsignet og forbannet. Gud var i deres overbevisning både lys og mørke.

Derfor kom Jesus som Sannheten personlig og viste oss alle hva som var det rette bildet av Gud.

Johannes 1:18 står det: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.”

1 Johannes 1:5: "Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke."

Jakob 1:17: "All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke."

Disiplene opplevde den samme konflikten, og deres bilde av Gud stemte ikke med Jesus. Derfor spurte Filip i Johannes 14:8: ”Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.”

Jesus svarte i vers 9: ”Den som har sett meg, har sett Faderen.”

Som jeg lærte meg sannheten om trening ved at jeg ble min egen fasit, sier Jesus i vers 11 i praksis det samme: ”Tro meg når jeg sier at jeg er i Faderen og Faderen i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.” Jesus er fasiten på Gud - speilbildet lyver ikke!

Kolosserne 1:15: "Han er den usynlige Guds bilde."

Det Jesus sier her er utrolig viktig, og det er at Han peker på sine gjerninger som det overlegne beviset som skal trumfe alt annet når Guds sanne karakter og hjerte skal beskrives. En ting er at Gud er som Jesus sier, men det aller viktigste er at Gud er som Jesus levde! Det får den konsekvens at om Gud beskrives på en måte som IKKE stemmer med Jesus liv, skal Jesu liv alltid gis fortrinn.

Jesus kom ikke bare for å fortelle oss hvem Gud er, men for å bevise hvem Gud er via Hans liv!

Men de skriftlærde klarte ikke å slippe taket i Skriftene, og uansett hva Jesus sa og gjorde svarte de: ”Men det står jo skrevet?” Jesus svarte dem derfor slik i Johannes 5:39-40: ”Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og nettopp de vitner om meg! Men dere vil ikke komme til meg slik at dere kan ha liv.”

De trodde at Skriftene var selve sannheten, og forstod ikke at Sannheten stod rett foran dem. Selv med alle deres bokstav-kunnskap forstod de ikke at Jesus var det rette bildet av Gud, og jeg tror at verden i dag opplever det samme som da. Jesus åpenbarer Faderen for mennesker over hele verden via hjertene til de som ikke lar seg forblinde av bokstaven.

Jeg tror vi må forstå at Bibelen ikke er sannheten, men at den handler om sannheten – Jesus Kristus. Vi må ydmyke oss for dette nye lyset, slippe taket i våre egne doktriner og tolkninger, og la Jesus vise oss Faderen.

For det var derfor Jesus kom, for å vise oss det riktige bildet av Gud.