© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

February 11, 2020

February 9, 2020

January 19, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Lagt til menigheten

September 20, 2017

Dette er en sann historie om en ung gutt som hadde fått et positivt rykte på seg med å vinne mennesker for Jesus. Måten han gjorde det på var ved disippelgjøring, slik han mente å se at Jesus gjorde det. Han og flere andre disipler gikk ut i byen, traff mennesker, bygde relasjoner og kontakter, og ved å vinne et hjerte om gangen evangeliserte de på kort tid store områder.
 
Det var disippelgjøring i praksis der en vant en, som igjen vant en, og som igjen vant en. De multipliserte den troen de hadde i hjertet, og våpenet var ubetinget kjærlighet.

 

De VAR kjærlighet, mer enn de snakket om det.

 

De PRAKTISERTE kristenlivet, mer enn de snakket om det.
 
Metoden var så effektiv at det etter kort tid ble naturlig å samles jevnlig i mindre grupper, i tillegg til den ”en til en kontakten” mellom disippel og den som ble disippelgjort. I disse gruppene oppmuntret de hverandre, og de bidro alle med det de hadde. Noen sang, andre ba, mens andre igjen underviste. En fikk et profetisk budskap, en fikk en tungetale som en annen tydet, og i det hele tatt fløt det hele organisk og av seg selv.
 
Gruppene fungerte som ladestasjoner, men selve innhøstingen av nye sjeler var det den personlige en til en kontakten som stod for. Det var når ett hjerte traff et annet at nye mennesker ble vunnet, og når tilliten var etablert ble det enkelt å ”dele hjertet” med hverandre. Det handlet i stor grad om vennskap, mer enn om kunnskap.

 

Det handlet om å være kjærlighet i praksis.
 
Systemet vokste og ble kjent, og denne unge gutten ble kontaktet av en menighet i en større by. De hadde lagt merke til suksessen, og ønsket dette i sin menighet. Målet var å få mennesker frelst og tillagt menigheten. Den unge gutten ba over det, og sammen med en gruppe reiste de til byen og startet opp arbeidet.
 
De gjorde som de pleide, og gikk ut i byen som de gjorde på Jesu tid. De kopierte det Jesus hadde gjort, og det virket. De dekket menneskenes behov, og gikk ut i tro på at det som stod i Markus 16:17-18 skulle tas bokstavelig: ”Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.”
 
Det virket også i storbyen, og etter en tid ble de flere og flere. Mange ble frelst  og disse nye på veien ble etter kort tid selv disipler. På denne måten vokste de raskt i antall, og de levde ut det Jesus sa i Matteus 28:19: ”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.”
 
Systemet var enkelt, det handlet om å gjøre disipler. Det var dette Jesus sa i Matteus 4:18-19: ”En gang Jesus gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se to brødre: Simon, som også har navnet Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen; de var fiskere. Han sa til dem: ”Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!”
 
Jesus sa at det var Han som skulle gjøre dem til menneskefiskere, og dette er det aller første vi leser av hvordan Jesus har tenkt å bringe budskapet om frelsen ut til verden. Etter hvert vinner Han seg ytterligere 10 disipler, og vi kan lese i Bibelen om Hans effektive metoder. Blant annet ser vi at Han underviste 4 ganger mer enn Han forkynte, pluss at Han brukte tegn, under og mirakler for å få oppmerksomhet.
 
Jesus ba oss om å gjøre disipler, og Han viste oss oppskriften i praksis. Dette hadde denne unge gutten sett og fått åpenbart, og det virket nå som det gjorde på Jesu tid. Faktisk vokste antall kristne fra 20.000 til over 20 millioner fra år 100 til år 310 etter Kristus ved kun disippelgjøring. Jeg skriver kun fordi kristendommen i denne perioden ofte var forfulgt, til tider akseptert, men aldri godtatt.

 

Det var en undergrunnsbevegelse uten menighetslokaler, ledelse, sang og musikk, men tvert imot masse motstand og kummerlige kår. Men de vokste!
 
Apostlenes gjerninger 2:47 kan vi lese: ”Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.” 

 

Dette var i kristendommens tidige begynnelse, og det ble stadig frelst mennesker som ble lagt til menigheten. En dag ble det faktisk lagt 3000 mennesker til menigheten, og dette ser du i vers 41 i samme kapittel: ”De som tok imot hans budskap, ble døpt, og den dagen ble rundt tre tusen lagt til menigheten.”

 

Men det eksisterte ingen kristne menigheter med bygninger og pastorale team, men allikevel sier Bibelen at de ble lagt til menigheten?
 
Pastor og lederteam i den menigheten de unge menneskene jobbet for kalte etter en tid inn til et møte. Det ble konstatert at selv om mange ble frelst, så var det allikevel ingen suksess. De fikk jo  nesten ingen nye medlemmer i menigheten sin! Dette stemte, og de unge disiplene – menneskefiskerne – møtte motstand for første gang.  Det virket jo ikke lenger?
 
Jeg hørte denne unge gutten fortelle om dette selv, nå som en godt voksen mann. Han hadde etter møtet bedt til Gud og spurt: ”Hvorfor virker det ikke her? Vi gjør jo det samme, men allikevel blir de nyfrelste ikke lagt til menigheten? Hva gjør vi feil?”
 
Guds svar var: ”Dere gjør ingenting feil, men dere blander kortene og har ennå ikke forstått helt hva menighet er. De som har blitt frelst ER lagt til menigheten, som er Jesu legeme på jorden. Hvilken menighet de så velger å starte i, er ikke det viktige. Det er bare et sted, et lokale, men min menighet er min sønn Jesus Kristus legemliggjort her på jorden i dere.” 

 

Da forstod han, og gikk tilbake til pastoren og fortale hva Gud hadde sagt. Det var allikevel en suksess, og de nyfrelste var lagt til menigheten – Jesu legeme her på jorden. ”og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.” (Efeserne 1:22-23 - 1930 oversettelsen)
 
Det er kanskje fort gjort å blande kortene og tro at bygningen med alle dens aktiviteter er menigheten, men det er ikke riktig. Det er summen av alle de frelste som er menigheten, og ikke stedet der vi samles. Kanskje vi, som pastoren som ansatte de unge disiplene, trenger å få korrigert vårt syn på hva menighet faktisk er?
 
Husk at Jesus kom for å avsette et system med templer, presteskap, og ofringer, og for å erstatte det med disippelskap. Han erstatte systemet med seg selv!  Jeg tror at verden skal evangeliseres ved at vi ved Jesus i oss vinner ett hjerte om gangen. Våpenet er ubetinget kjærlighet slik Jesus viste oss, for det finnes ikke et menneske som kan forsvare seg mot den kjærligheten som er helt uten betingelser.
 
Som Jesus vant hjertene til Simon og Andres, med ubetinget kjærlighet, skal Han vinne resten av verden gjennom deg og meg. La oss gjøre det Jesus sa rett før Han dro til sin Far, og gå ut i verden og gjøre alle folkeslag til disipler. Vinn verden, et hjerte om gangen, og bygg Guds menighet.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload