Søk i bloggen

July 14, 2020

June 28, 2020

June 19, 2020

June 17, 2020

June 16, 2020

June 14, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Hvorfor er det så mye urettferdighet i verden?

August 31, 2017

Verden er ikke rettferdig, og forskjellen på fattig og rik er nesten helt ufattelig. Mens små barn dør av sult, dør samtidig flere og flere i den vestlige verden av overspising og livsstilsykdommer. Vi ser det på nyhetene daglig, men inntrykkene er så overveldende at vi etter hvert blir immune.

 

Jeg har selv vært 2 turer i Kenya og sett en fattigdom og nød som gjorde et ufattelig sterkt inntrykk. Selv om jeg hadde sett det på TV mange ganger, så var det allikevel som om jeg så det for første gang. Jeg klarte nesten ikke å fatte det jeg var vitne til, og tenkte: ”Er dette virkelig mulig? Hvorfor gjør vi ingenting, og hvordan ble det sånn?”

 

Det å se små barn i de mest ynkelige omstendigheter fikk meg til å forstå at fattigdom faktisk er virkelig! Noen dør mens vi andre ofte har både en og to biler, båt, hus og hytte.

 

Det er vi mennesker som er ansvarlige for denne skjevheten, for sannheten er at om vi delte alle verdens rikdommer likt alle sammen så ble det ca 6 millioner norske kroner på hver. Tenk det! Så hva er det i oss mennesker som gjør at vi ikke får prosjektet "jorden" bedre til? Tåler vi ikke penger og makt?

 

For mange år siden ba jeg til Gud for å få svar på akkurat dette, og jeg tenkte ikke bare på hvordan de ikke-kristne forvaltet sine penger, men faktisk like mye på kristne forkynnerne med hus som mer liknet slott, og med biler og privatfly som ikke ligger noe tilbake for de andre profane kjendisene.

 

Her er hva jeg opplever at Gud ved den Hellige Ånd sa til meg:

 

”Den makt som ikke er gitt deg av Gud vil ødelegge for deg, men det Gud gir deg av makt, penger og posisjoner vil Han samtidig sette deg i stand til å forvalte.”

 

Jeg ble ledet til dette verset i 1 Timoteus 6:17-18: ”Du skal innskjerpe for dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdom, men til Gud. Han gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. De skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, være gavmilde og gjerne dele med andre.

 

I Forkynneren 5:18 står det det samme budskapet, men med litt andre ord: ”Når Gud lar en mann få rikdom og gods og gir ham lov til å nyte det, så han kan ta sin del og glede seg midt i sitt strev, da er dette en gave fra Gud.”

 

Da jeg stod der i Kenya og for første gang fikk se med egne øyne, høre med egne ører, og oppleve med hele sanseapparatet hva fattigdom, nød og trengsler egentlig er, så kom disse ordene fra den Hellige Ånd tilbake til meg.

 

”Den makt som IKKE er gitt deg av Gud vil ødelegge for deg – du kan ikke håndtere det du selv har jaget etter!”

 

Det stemte det noen sa før turen til Afrika, at jeg aldri mer ville bli den samme. For det var ikke den samme mannen som reiste hjem. Noe hadde skjedd på innsiden, og det var som om noe ble satt på plass. Der jeg før turen til Kenya hadde et mål om å skape en stor tjeneste via Fresh Mind, er nå alt snudd på hodet.

 

Jeg tenker ikke lenger som jeg gjorde, og søker ikke lenger massene, men den ene. Det handler ikke lenger om meg og min tjeneste, hva andre måtte mene om mine meninger og åpenbaringer, og om jeg kan leve av å forkynne eller ikke for alt det forsvant, og det som sitter igjen er relasjonen med Jesus.

 

Aldri mer skal jeg søke etter posisjoner, makt eller penger, for det siste har jeg strevd etter lenge nok. Jeg har gitt for å bli rik, stått i tro for å bli rik, men drivkraften forsvant når jeg fikk se nøden og urettferdigheten på nært hold. Hva skulle jeg med mer enn det jeg allerede hadde? Kanskje det er riktigere å søke etter å dekke andres behov, enn sine egne?

 

Matteus 6:33: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

 

På en måte har jeg hoppet av den karismatiske karusellen, og søker ikke lenger etter åpne dører inn i menigheter, konferanser eller TV studio. Det eneste jeg søker er Jesus, og relasjonen med Han. For de siste årene har snudd opp ned på mitt bilde av Gud, og på hvordan et kristenliv skal leves.

 

For om jeg skal være ærlig så levde jeg på mange måter kristenlivet som jeg levde som idrettsmann og forretningsmann. Det var opp og fram som gjaldt, og jeg søkte relasjoner som kunne hjelpe meg i jakten på suksess. Målet var å leve godt av å forkynne Evangeliet, og faktisk med en slik grad av overflod at jeg ble et godt vitnesbyrd for Guds evne til å forsørge sine.

 

Motivet var tvers igjennom egoistisk, for det handlet om meg om min tjeneste mer enn om Jesus. Men Gud er trofast om jeg var troløs, og ved Hans nåde har jeg fått se konturene av det jeg tror er den siste vekkelsen. I tiden etter Kenya havnet jeg i et vakuum trosmessig, og klarte ikke å gå stort i menighet eller på møter. Det var noe som ikke helt stemte, uten at jeg klarte å sette fingeren på det.

 

I denne hvilen så skjedde det noe, og jeg kom i kontakt med mennesker som hadde et ganske radikalt annerledes syn på Gud enn det jeg hadde. Jeg ble interessert i det de hadde å si, men kjente også på en redsel og frykt. For om det de sa stemte måtte jeg revurdere det meste jeg til nå hadde trodd. Så det ble litt av og på, men i dag er jeg ved Guds nåde totalt forandret.

 

Jeg tror helt og fullt på at Jesus viste oss Faderen, og jeg tror også på de konsekvensene dette får for de "straff og belønnings-baserte" doktriner  som råder grunnen i mange kirkesamfunn. Jeg mener å ha blitt åpenbart at det skal slutte som det begynte, og at vi som Guds barn/disipler, skal dele den samme åpenbaringen Jesus delte med sine disipler, som er at: 

 

Gud er akkurat som Jesus, ubetinget kjærlighet og nåde!

 

Denne enkle metoden, en til en evangelisering, det at menneske deler sitt hjerte med et annet menneske, tror jeg er den siste vekkelsen. Jeg tror på menigheter og elsker dem, og gleder meg til å fortelle de menneskene som går der at de er den ressursen Gud har utvalgt seg til å hente inn den siste høsten.

 

Når du, og du, og du ser at Jesus viste oss Gud, så vil det skje noe i deg som har skjedd med meg. Der jeg tidligere gjorde noe for Gud, er det nå Han som gjør noe for meg. Alt som skjer i og gjennom meg er en frukt av at jeg har fått se at  Jesus viste oss hvem og hvordan Gud virkelig er!

 

Jeg tror vi er i oppstarten av en reformasjon der Guds sanne hjerte skal åpenbares for hele verden, og denne åpenbaringen skal spres fra menneske til menneske – fra hjerte til hjerte. Da vil frukten bli at urettferdigheten forsvinner, og fattigdom og nød blir etter hvert historie. Jeg tror virkelig på dette, og jeg tror at DU er viktig.

 

Det begynner med deg, for husk at ingen kan vinne alle, men alle kan vinne en.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle