© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

October 31, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Nåden - åndelig anarki?

August 25, 2017

 

La meg si litt om nåden. Den er ikke et hjelpemiddel til å unngå å gjøre det onde og heller gjøre det gode. Nåden er ikke som å "ringe en venn" i et gameshow, eller en joker du kan bruke om du ikke får det til. Den er heller ikke en dusjsåpe du kan vaske vekk den verste skitten med, men som du kun har i et begrenset antall. Går du tom for såpe fordi du bruker for mye er du i realiteten ferdig, og vil dø i din skitne synd.
 
Nåden er heller ikke en fribillett til å leve i synd, og en tillatelse til å hele tiden ”kjøre over fartsgrensen” i livet ditt. Nåden er ikke noe de mindre flinke, sløve og lite forpliktede kristne kan misbruke til egen fordel, og noe derfor Gud helst vil at vi bruker minst mulig av. Og aller helst klarer oss uten, for da viser vi at vi mener alvor med kristenlivet.
 
Nei, nåden har ingenting med dette å gjøre i det hele tatt, for nåden er faktisk en person. Denne personen er Jesus, og ”av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. (Johannes 1:16-17)
 
Jesus er ingen tillatelse, ingen billig forsikring, og Han er heller ikke en nødløsning når du bommer på målet. Han er heller ikke en du har på førsteplass i livet ditt, men Han er HELE livet ditt. Siden Jesus er nåden er det riktig å si at;

 

Veien er nåde, 

 

Sannheten er nåde,

 

Livet er nåde.

 

”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Johannes 14:6)
 
Du går ikke inn og ut av nåden, for du er i nåden - i Kristus. Vi lever alle i nåden, og vi lever av nåden, og ingenting er av oss selv. For sett med åndelige øyne så lever vi ikke lenger selv, men : ”jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.” (Galaterne 2:19-20) 

 

Nåden skal ikke balanseres så den tilfredsstiller våre menneskelige oppfatninger av rettferdighet, for den syndfrie Jesus tok frivillig på seg hele menneskehetens synd, slik at vi ufortjent og av nåde kunne få Hans rettferdighet.
 
I Jehovas vitner levde jeg med den troen at Gud forholdt seg ene og alene til mine prestasjoner. Han så ikke meg og mitt hjerte, men kun mine handlinger. Gud brydde seg ikke om mine følelser, hva jeg tenkte, hvordan jeg hadde det, og mine daglige utfordringer. Jeg var redusert til en prestasjons-maskin, og Gud så meg ikke som et menneske slik vi ser hverandre. Nei, Gud var annerledes enn oss, og Han var som dommeren i et gameshow der premien var det evige livet. Det var vinn eller forsvinn!
 
Nåden var et begrep vi ikke forholdt oss til, og vi fnyste foraktelig av de andre kristne som hevdet at det var nåde å få. ”For noen svake mennesker” tenkte vi. ”Forstår de ikke at Gud belønner eller straffer deres prestasjoner?” Jeg var låst i den forståelsen at Gud kun så hva du gjorde for Ham, og ikke hvem du var.

 

Han elsket deg ikke for den du var for Ham, men for hva du gjorde for Ham!
 
Hva er nåden for deg? Har du redusert nåden til et hjelpemiddel i ditt strev med å gjøre det gode, og unngå å gjøre det onde? Er nåden noe Gud tilbyr som en slags rabatt-kupong du kan bruke når du eventuelt feiler og bommer? Er nåden noe du har i begrenset opplag, og noe du kan gå tom for?
 
Jeg opplever at for mange er nåden redusert til et hjelpemiddel som hjelper oss til å leve som loven krevde av oss i den gamle Pakten, og noe som tilbys kun i begrenset opplag. Du kan faktisk gå tom for nåde!

 

Nåden blir som å få montert turbo på bilen. Det går litt fortere og det blir litt enklere å kjøre, men det er allikevel dine ferdigheter som sjåfør det til slutt handler om. Nåden blir som å ”fuske” i idretten ved å  ta steroider. Du prester litt bedre, du sykler litt fortere, holder litt lengre, løfter litt tyngre, men det er fortatt du som må vinne konkurransen. Det handler fremdeles om deg og dine prestasjoner, men nåden tilbyr litt assistanse på veien!
 
Nåden blir en gave du får av Gud for å hjelpe deg til å prestere bedre, men det handler fremdeles om dine prestasjoner. Det beste er om du bruker minst mulig nåde, slik at du klarer deg selv i størst mulig grad. For blir du for avhengig av nåden, lener deg for mye på den, så vil du bli slapp og sløv , og prestere dårligere og dårligere. Til slutt vil du prestere så dårlig at Gud vil avvise deg, og som straff vil du måtte tilbringe evigheten borte fra Gud.
 
Derfor er nåden for mange mennesker noe farlig, og noe som har potensiale til å føre dem på ville veier. Litt nåde er greit, for de kjenner jo seg selv og vet at de trenger noe nåde av og til. Men ikke for mye nåde, for de vet hva de vil gjøre om de fikk gjøre hva de innerst inne ville. Derfor trenger de i tillegg regler og rammer i livet, de må ha gjerder, for her nytter det ikke med bare nåde.
 
Men dette er ikke hva nåde er, for nåden er Jesus. Nåden er det som skiller deg fra dine handlinger, og som gjør at Gud nå ser bare deg. Jesus oppfylte loven for deg, og det er Hans handlinger Gud ser – ikke dine! Hva du gjør og ikke gjør er ikke et tema i den nye Pakten, men hva Jesus gjorde er det eneste som gjelder.
 
Nåden er Jesus i deg og meg, og den er som aktiv dødshjelp i forhold til egne døde lovgjerninger. Det handler ikke lenger om dine gjerninger, men det handler om Han i deg. Tenk så fantastisk god Gud er at Han ser deg, elsker deg for den du er, og ikke for hva du gjør. Nåden er Jesus i deg, og hva Han vil gjøre gjennom deg. 

 

”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.” (Efeserne 2:10)
 
Nåden er Jesus som satte et endelig punktum mellom deg og dine prestasjoner, og som gjør at Gud etter korset kun ser deg. Denne vissheten om at Gud elsker deg ubetinget og uavhengig av dine handlinger vil få deg til å senke skuldrene, og til å hvile i Kristus. Nåden gjør at du vil kunne heise hvitt flagg i forhold til egne prestasjoner, og kanskje for aller første gang gi Jesus den hele og fulle styringen i livet ditt?
 
Tror du Jesus i deg vil gjøre en dårligere jobb enn deg? Selvsagt tror du ikke det, og Paulus bekrefter at da nåden fikk overta livet hans så presterte han mer enn noen gang. 

 

”Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.” (1 Korinter 15:10) 

 

Nåden er ikke åndelig anarki, men nåden er Jesus og Hans liv i deg.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload