Ikke gjør tilgivelse - vær tilgivelse

Bibelen sier klart og tydelig at vi skal tilgi vår neste, og stort sett alle kristne er enig i dette. Men der stopper også enigheten opp, og tilgivelse er derfor et hyppig diskutert emne blant kristne. Derfor tenkte jeg at jeg ville si litt om tilgivelse, og forsøke å dra dette inn i den nye Pakten der det hører hjemme. La oss først se på tilgivelse i den gamle Pakten ved å lese hva Jesus sier i Matteus 6:14-15: ”For dersom dere tilgir mennesker den urett de gjør mot dere, skal også den Far dere har i himmelen, tilgi dere. Men om dere selv ikke tilgir, skal heller ikke han tilgi det dere har forbrutt.”

Her er det åpenbart at tilgivelse er din oppgave for Gud, og at det å ikke tilgi vil få dramatiske konsekvenser. For da vil Gud faktisk heller ikke tilgi deg, og som en straff vil du faktisk bli fratatt frelsen. Motivet for å tilgi blir å redde deg selv, og ikke nødvendigvis at motparten skal føle seg bedre. ”Men er ikke dette i den nye Pakten? Det er jo Jesus som sier det?” Svaret på det er at skillet mellom gammel og ny Pakt var på korset, og ikke det blanke arket mellom Malaki og Matteus. Dette bekreftes i Hebreerne 9:15-17:

”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt. Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever.” Dette plasserer alt Jesus sa før korset i den gamle Pakts system med straff og belønning, der loven krevde det ingen mennesker var i stand til å betale. Det var kun Jesus som maktet dette, og Han oppfylte som vi vet loven på våre vegne på Golgata kors. Det betyr at alle krav stilt til mennesket av loven, og som Jesus til og med oppjusterte i Bergprekenen, i realiteten ble stilt til Han som var tiltenkt oppgaven med å oppfylle dem - Jesus Kristus! I Hebreerne 10:11-12 forklarer forfatteren det på denne måten: ”Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder. Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.” I dag er derfor tilgivelse ikke lenger en oppgave vi plikter å gjøre for Gud, enten for å fortjene eller beholde frelsen, men det er en frukt av Gudslivet i oss - av nåden. Se hvordan dette forklares enkelt i Efeserne 4:32:

”Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

Gud har tilgitt oss alle i Kristus, og det er ikke som i den gamle Pakten vår oppgave - nå er det en gave! Dette får jo selvsagt store positive konsekvenser for oss, da vi slipper å tenke på å miste frelsen. For vi er jo allerede tilgitt, og på korset sa Jesus disse ordene i Lukas 23:34: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Det var Gud gjennom sin sønns legeme som tilgav hele menneskeheten, og det uten at noen omvendte seg eller ba om det. Til og med Jesu mordere ble tilgitt, tenk det? Romerne 5:10 sier: ”Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv.”

Gud tilgav sine fiender, og i den nye Pakten skal vi derfor gjøre det samme. Ikke for å få noe vi ikke har, men for å bekrefte det vi allerede har fått. Men hvordan skal vi få det til? For en ting er å tilgi en som har gjort en liten feil, men hva om du har all retten på din side og har strekt deg langt og lenger enn langt – hva gjør du da? Da er det jo urettferdig om du er den som må tilgi? Det aller første du må gjøre er å innse at bare det at du tenker på den måten, beviser at du har plassert tilgivelse i den gamle Pakts system med straff og belønning. Du sammenlikner motpartens handlinger med dine, og svaret blir at du kommer best ut. Vektskålen tipper i din favør, og det å tilgi virker som en meningsløs handling. For du har jo i praksis ingen feil i saken, og til og med prøvd alt du kan i mange år for å bli venner?

Det er jo motparten som bør be meg om tilgivelse, det skjønner vel alle? Jeg er jo helt uskyldig? Vel, det er godt at ikke Gud tenkte på denne måten da Han i Kristus døde for oss alle, for noe mer meningsløst offer finner man ikke om man tenker fortjent/ufortjent, eller rettferdig/urettferdig. Jesus var jo hundre prosent uten synd og hadde i sannhet all retten på sin side, og ingen av oss fortjente derfor noe som helst. Men allikelve så ble vi tilgitt. Hvorfor? Årsaken er at som sola avgir lys og varme fordi den er en sol, avgir Gud tilgivelse rett og slett fordi Gud er kjærlighet! Gud tilgir ikke i hvert enkelt tilfelle, fra sak til sak, og anser ikke noen tilgivelser som vanskeligere enn andre, slik vi ofte vurderer det.

Men Gud ER tilgivelse, og ser ikke på tilgivelse som en oppgave Han gjør for oss på tross av skjevheten i forholdet ondt og godt, men Gud tilgir fordi Han ER ubetinget kjærlighet! Og der ligger hemmeligheten for oss også, for vi skal ikke dele ut vår tilgivelse som om det var en oppgave Gud har pålagt oss. Men vi skal la Guds tilgivelse - den som er uten betingelser - flyte fritt gjennom oss.

Det er fort gjort å plassere tilgivelse tilbake i fortjeneste-tankegangen i den gamle Pakten. ”Det vil koste å tilgi” sies det. ”Spesielt hvis man er offer for et nærmest utilgivelig overgrep!” Det er kun sant om man tenker i systemet fortjent/ufortjent, rettferdig/urettferdig, og at man som offer må ydmyke seg og dele ut tilgivelse til en overgriper som overhodet ikke fortjener det. Og det er kun sant om man var underlagt den gamle Paktens system og tankegang, men så er vi ikke lenger i den gamle Pakten, men i den nye!

Åndelig sett er vi alle døde og vi lever ikke lenger selv, men Jesus lever nå sitt liv i oss. Og for Ham er ikke tilgivelse en vanskelig oppgave, for Han ER tilgivelse. Jeg har opplevd denne utfordringen der jeg i et års tid var sikker på at jeg hadde prøvd alt. Men det ville seg liksom ikke, og jeg gav opp. Vi ble nok ikke venner, men det fikk være hans problem for Gud visste at jeg i hvert fall hadde gått både ei og to mil ekstra. Det var han som var problemet, ikke jeg.

Du ser hvilken Pakt jeg tenkte i regner jeg med? Men jeg hadde glemt å regne med nåden, og på en tur vi var sammen sier Gud plutselig til meg: ”Be han om tilgivelse!” Jeg ble tatt på senga som det heter, men nåden virket så sterkt i meg at jeg klarte ikke å la være. Det var ikke meg, men DHÅ i meg som gjordet det, og på underlig vis betraktet jeg kun det som skjedde. For en reaksjon det ble da jeg ba han om tilgivelse fra hjertet mitt, og på få sekunder ble relasjonen vår leget. DHÅ talte til meg, og jeg fikk se tilgivelse i et helt nytt lys. Tilgivelse ble plutselig enkelt, for det handlet jo ikke om meg.

Det var jo ikke JEG som skulle dele ut MIN tilgivelse, men jeg skulle kun være en kanal for GUDS tilgivelse. Det handlet altså ikke om jeg opplevde det å tilgi som rettferdig eller urettferdig, men jeg skulle kun være det karet som Guds tilgivelse skulle flyte gjennom.

Det var Gud som tilgav gjennom meg, slik Gud tilgav gjennom Jesus! Tilgivelse får alt for lett med seg elementer fra det loviske, og spesielt gjelder dette i ekteskapet. Der finner man, naturlig nok, etter kort tid ut av hverandres ulike egenskaper, også de man ikke liker, og det er fort gjort å holde disse opp mot hverandre som feil. Dette plasseres ofte i systemet straff og belønning, og tilgivelse blir redusert til en ydmyk handling man selv er ansvarlig for å gjøre for å dempe en gryende konflikt.

Tilgivelse blir redusert til en gjerning som koster deg noe, og motpartens eventuelle manglende evne til å tilgi blir brukt mot dem for å fremheve deg selv. Da hjelper tilgivelsen ingenting, for motivet den gjøres i er fullstendig feil. (1 Korinter 13:1-3) Men også i ekteskapet skal du strebe etter å være det brukne karet som Guds tilgivelse til enhver tid kan strømme ut av.

Du skal ikke gjøre tilgivelse - du skal være tilgivelse! Tilgivelse er så uendelig mye større enn en joker man kan dra ut av ermet, og som de ydmyke har flere av enn de stolte. Tilgivelse er Guds hjerte i oss, og det er Hans nåde vi skal la strømme ut av oss ved å være tilgivelse slik Han er det. For Gud tilgir ikke, men Han er tilgivelse.