© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Være, ikke gjøre!

August 19, 2017

Den gamle pakten fokuserte på hva vi måtte gjøre for å bli som Gud hadde tenkt, og via alle sine bud og regler krevde den oss for våre prestasjoner og gode gjerninger.  Det handlet om oss, for om vi ikke via våre gjerninger ble slik Gud krevde av oss, ville ikke Han la oss bli det vi egentlig var skapt til å være, nemlig Hans elskede barn.

 

Kvaliteten på våre gjerninger gjorde oss til enten A eller B-mennesker, og plasserte oss enten innenfor eller utenfor Guds familie. Men lovens umenneskelige krav var allikevel ikke til oss, men til Jesus som vi kan lese i disse versene.

 

Matteus 5:17: ”Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.”

 

Efeserne 2:15: ”Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter.”

 

Dette kravet om gjerninger kalles syndens og dødens lov, og baserer seg på den løgnen satan manipulerte Adam og Eva til å tro i Edens Hage. Løgnen som hevdet at vi måtte prestere for å få, og at vi måtte GJØRE som Guds barn for å kunne BLI Guds barn. 

 

Relasjon ble byttet ut med prestasjon!

 

Denne løgnen kom Jesus ikke bare for å avsløre, men for å totalt avskaffe ved å oppfylle loven på våre vegne. Dette falske kravet om at vi måtte gjøre for å bli ble spikret på korset sammen med vår Herre og Mester, Jesus Kristus. Han måtte dø for våre synder og tilkortkommenhet, og det var vår vrede som rammet Han som var helt uten synd.

 

Når blodet rant fra Golgata kors, kunne disse ordene høres fra Jesu lepper: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.”

 

Jesus var på toppen av hva et menneske kunne tåle av både fysisk og emosjonell smerte, der Han helt uskyldig ble pint, torturert, og ikke minst sviktet og forlatt av de menneskene Han selv hadde skapt.

 

Skaperen ble foraktet og drept av skapningen!

 

Men der vi kanskje hadde fokusert på oss selv og vår egen smerte, og for ikke å snakke om vår opplevelse av urettferdig behandling, reagerer Jesus med å rette alt fokus på oss. Han velger å ignorere sin egen smerte, både fysisk og emosjonell, og blir med det brukne karet, med en vilje totalt underlagt sin Gud, som Gud derfor kunne virke igjennom.

 

Jesu brukne og ødelagte legeme, helt uten mulighet til å gjøre noe der Han henger spikret på et kors, blir i denne tilsynelatende fortvilede situasjonen den villige kanalen Gud trengte for å kunne frelse en hel verden. For det var ikke Jesus som tilgav verden, men det var Gud. Jesus var kun kanalen/karet som Guds tilgivelse kunne flyte uhindret igjennom, men det var Gud som tilgav.

 

2 Korinter 5:19: ”Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv.”

 

Jesus var Guds sønn, og Han måtte ikke fortjene sin relasjon via å gjøre gode gjerninger. Men gjerningene var en frukt av relasjonen og Hans visshet om den, og alle gjerninger som Han utførte på jorden var det ikke Han, men Gud i Ham som var ansvarlig for. Det er dette Han forklarer Tomas og Filip i Johannes 14:10:

 

”De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger.”

 

Helt siden fallet i Edens Hage har mennesket slitt med ettervirkningene av løgnen som satan presenterte for menneskeheten. Derfor misforstår vi ofte Evangeliet, og prøver selv å tilgi der vi kun skal være et kar med så store sprekker at Gud – som er tilgivelse – kan strømme ut gjennom oss.

 

Vi lar det handle om oss, og graden av tilgivelse begrenses derfor til vår menneskelige kapasitet. Vi tenker ofte at jo bedre stand karet vårt er i, jo enklere blir det å tilgi. Men vi skal ikke tilgi, men vi skal VÆRE tilgivelse ved å stille oss til rådighet for Gud. Slik at Han som ER tilgivelse, uhindret av våre begrensninger, fritt kan strømme ut av oss med Sin ubetingede kjærlighet og nåde.

 

Veien dit er at vi bøyer vår vilje under Guds vilje, slik vi kan lese Jesus gjorde i:

 

Lukas 22:42: ”Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.”

 

Johannes 5:30: "For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg."

 

Når du, som Jesus, har valgt å la Guds vilje å alltid trumfe din vilje om det skulle bli en konflikt disse to imellom, går du fra å gjøre til å være. For da handler det ikke lenger om hva du kan prestere for Gud, men ved ditt valg har du blitt det karet Gud kan flyte igjennom. Da vil Han gjøre sine gjerninger gjennom deg, ved at du ganske enkelt er den Han har skapt deg til å være.

 

Gud vil at vi skal se at vi er Guds elskede barn, og ikke lenger leve under løgnen som sier at du må prestere for å bli det. Det kristne livet handler derfor om å forstå hvem du allerede er, og ikke om å gjøre de riktige gjerningene for å bli den Gud vil du skal bli. Ellers kan du ende opp å leve livet som en syk som nektes medisin før han kan bevise at han er frisk!

 

Efeserne 1:4: ”I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt.”

 

Gud er kjærlighet, og du er født av kjærlighet for å være kjærlighet. Du er det allerede, og må ikke prestere kjærlige gjerninger for å fortjene å bli det.  Men som en katt er en katt fordi dens foreldre er katter, er du kjærlighet fordi din Far er kjærlighet.  En katt blir ikke til en katt fordi den mjauer og jager mus, men den mjauer og jager mus fordi den er en katt!

 

Du GJØR ikke kjærlighet, du ER kjærlighet!

 

1 Johannes 4:17: ”Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden.”

 

Like lite som Jesus strevde for å være Gud lik, skal du streve for å bli Jesus lik, men du kan leve i den visshet om at du er et Guds barn, verdig, elsket, og verdsatt. Du har alt du trenger i Guds ånd som bor i deg, og du kan ikke fortjene det via dine gjerninger. Dine kjærlige handlinger er ikke en myntenhet du kan kjøpe mer av Guds favør for, men de er kun en frukt av at du mer og mer ser hvem du allerede er.

 

Det er ikke du som helbreder, men du er kun det karet som helbredelsen - GUD -  virker igjennom.

 

Det er ikke du som tilgir, men du er kun det karet som tilgivelsen -GUD - virker igjennom.

 

Det er ikke du som er kjærlig, men du er kun det karet som kjærligheten -GUD - virker igjennom.

 

Det handler ikke om å gjøre, men om å være. For du er ikke den som skal gjøre det, men det er Gud som i deg gjør alt sammen. Det er Hans ære alt det gode som skjer i og gjennom deg, og Efeserne 2:9-10 sier det slik:

 

”Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.”

 

Min venn, senk skuldrene og heis hvitt flagg i forhold til dine egne prestasjoner. De duger ikke til noe allikevel! Konsentrer deg om å være et Guds barn, og la Han få virke i deg som Han virket gjennom Jesus. Du er ikke her for å GJØRE Guds vilje, men for å VÆRE Guds vilje ved å ganske enkelt bare å være et Guds barn.

 

Du er ikke skapt for å gjøre, men å være.

 

Galaterne 2:19-20: ”Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload