© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 12, 2019

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Den lille Bibel

August 14, 2017

 

Johannes 3:16, også kalt den lille Bibel, er kanskje verdens mest kjente bibelvers. De aller fleste både kristne og ikke kristne kan verset utenat, og i dag tenkte jeg vi skulle se litt på hva verset inneholder.

 

”For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

 

Verset summerer opp Bibelens innhold i en setning, og forteller om Guds kjærlighet til menneskene. Det er en uendelighet av dybder i dette verset, som i resten av Bibelen, og jeg vet jeg ikke på langt nær ser alt. Men det jeg i nåde har fått se vil jeg dele med deg her i dag.

 

Størrelsen

 

Verset innledes med å fortelle oss noe om størrelsen på Guds kjærlighet, ved å bruke ordene: ”for så høyt.” Og hvor høyt har da Gud har Gud elsket oss? Jo, så høyt at Han gav sin egen sønn. Jeg har selv en sønn, og det er kort og godt ikke noe i verden som har mer verdi for meg enn han. Så når Gud bruker dette bildet så forstår jeg veldig godt hva Han mener. Det kan rett og slett ikke bli større!

 

Men det er mer å se i dette bildet, og jeg tenker at om jeg hadde blitt spurt om å ofre min egen sønn så hadde jeg heller tatt plassen selv om det var mulig. For det hadde vært et mye mindre offer å gi sitt eget liv, enn å gi sønnens liv. Det samme gjelder nok deg også, og du hadde nok gladelig tatt din sønn eller datters plass.

 

Det å gi sitt eget liv ville ha vært en uendelig stor kjærlighets-handling, men allikevel mye mindre enn å gi sin egen sønn. Men Gud gir sin sønn for oss, et offer så stort at det er umulig å fatte, men i tillegg gir Han også seg selv. For i 2 Korinter 5:19 kan vi lese: ”For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv.”

 

Rekkevidden

 

La oss se litt på begrepet ”verden” som Gud øste ut sin kjærlighet over, og hva det betyr. Ordet som brukes på gresk er kosmos, og betyr verden, universet, alle jordens innbyggere. Så den verden Gud elsket med en uendelig kjærlighet, er kort og godt alle mennesker som har levd, og som noen gang vil leve.

 

Gud skiller altså ikke mellom kristne og ikke kristne, god eller dårlig oppførsel, men Han elsker alle mennesker like mye. Dette stemmer med hva vi kan lese i 2 Korinter 5:19: ”For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger.”

 

Romerne 5:18 sier det på denne måten: ”Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.”

 

Jeg har hørt forkynnere si at Gud hater deg før du er frelst, men elsker deg etterpå. Men det stemmer altså ikke med den lille Bibel, og heller ikke med resten av Bibelens budskap, slik jeg leser den. For rekkevidden på Guds kjærlighet er kosmos – hele verden – og ikke kun de frelste etter korset.

 

For selv de som levde i den gamle Pakt, under loven, dekkes av Guds uendelige kjærlighet, for bare se hva som står i Hebreerne 9:15: ”Så er da Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde, og det ble til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arv som var lovt.”

 

Guds kjærlighet gjelder ikke bare etter korset, men også før korset helt tilbake til Adam og Eva. Jesu død ble til forløsning ikke bare for oss, men for alle mennesker som har levd, og som vil leve. Alle er inkludert, rekkevidden er stor nok til å dekke alle, for ”Gud gjør ikke forskjell på folk.” (Romerne 2:11)

 

Betingelser

 

Er det betingelser knyttet til Hans godhet? La oss se hva den lille Bibel sier om dette, og forklaringen kommer i ordene: ”for at hver den som tror på ham.”

 

Betingelsen, for å bruke det utrykket, er at vi må tro på Ham. Det handler altså ikke om hva vi gjør eller presterer, men kun om hva vi tror. Det stemmer med beskrivelse av synd i Johannes 16:9: "Synden er at de ikke tror på meg." Som vi ser handler det ikke om hva vi gjør, men hva vi tror.

 

Men er det riktig å bruke begrepet betingelse om det å tro? En betingelse for meg er mer et element i en byttehandel, der du må gjøre noe for å få noe, altså oppfylle en betingelse for å oppnå en fordel i andre enden.

 

For meg blir det derfor feil å bruke betingelse, men heller fri vilje. For vi er alle skapt med en fri vilje, og det er hva den lille Bibel snakker om når den bruker begrepet: ”for at hver den som tror på Ham.” Gud er ikke for tvangsekteskap med sin sønn, men ærer din evne til å velge selv. Han har skapt deg med en fri vilje, selve fundamentet for kjærlighetens eksistens, for uten evnen til å kunne velge kan ikke ekte kjærlighet eksistere.

 

Så den lille Bibel kommer ikke med en betingelse for Guds kjærlighet, men tvert imot så bekreftes Guds kjærlighet ved at her æres din frie vilje.

 

Se deg selv stå som brud foran presten, der Jesus allerede har svart JA på prestens spørsmål om ekteskap med deg. Hva svarer du? Jesus har allerede sagt JA, alt er ferdig til fest, og nå er alt kun opp til deg og din frie vilje. Betingelser er altså ikke-eksisterende, kun fri vilje.

 

Målet

 

Det er et mål med den lille Bibel, og det er at vi ”ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.” Målet er å ha evig liv, som er det motsatte av å gå fortapt, som bruks som kontrast-bilde. Evig liv er ikke kun å leve evig, men forklares ytterligere i Johannes 17:3: ”Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.”

 

Evig liv handler om kvaliteten på livet, mer enn lengden. Det er et liv i felleskap med Gud, Jesus, og den Hellige Ånd, og med de åpenbare goder dette innebærer. Det at livet varer evig er ikke forbeholdt kun de som aksepterer Jesus som Herre, men alle mennesker er evighets-vandrere.

 

Gud ønsker mer enn noe annet å få deg tilbake i Hans familie, og å gjenopprette den dype og intime familierelasjonen som ble brutt i Edens Hage. Men den ble ikke brutt fra Guds side for Han forlot aldri menneskene, men det var vi i våre sinn som trodde alt var tapt og ødelagt. Vi trodde løgnen fra satan og forlot felleskapet med Gud, men Gud forlot oss aldri.

 

Det er dette den lille Bibel forklarer kanskje bedre enn noe annet vers i Bibelen, nemlig at Gud alltid har elsket oss, og alltid vil elske oss. På korset beviste Han sin kjærlighets størrelse, rekkevidde, fravær av betingelser, og til slutt selv målet. Deg og meg!

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload