Jakten på kjærligheten

Kjærlighet er i vinden som aldri før, og det ene reality-programmet etter det andre dukker opp i TV-ruta. Det handler om det samme, nemlig jakten på kjærligheten. For kjærlighet går liksom aldri av mote, og vi har alle nesten et umettelig behov for anerkjennelse og aksept via ektefølt kjærlighet. Vi ser det samme i alle lag av samfunnet der menneskene jager etter den ekte kjærligheten, og Hollywood har for lengst forstått markedsverdien i konseptet. De lager den ene filmen etter den andre med kjærlighet som tema, og i musikkens verden finner du samme vinner-oppskriften. Vil du selge filmer, musikk, eller bøker, er kjærlighet alltid en vinner. I kristne miljøer finner du det samme fenomenet, nemlig at mennesker søker kjærlighet. Man leter etter tilhørighet, aksept, og anerkjennelse fra andre, og enkelte menigheter kan av og til likne mer på "jakten på kjærligheten" enn et sted der disipler samles for å bygge hverandre opp med den overflod av gaver de har i Kristus. Så hvor kommer dette tilsynelatende umettelige behovet etter kjærlighet fra? Svaret er fallet i Edens Hage, for det var der mennesket ble skilt fra Gud, Han som er kjærlighet (1 Johannes 4:8) Men det er viktig å legge til at det var ikke Gud som tok avstand fra oss og nektet oss kjærlighet og intimt felleskap, aksept og anerkjennelse, tilhørighet og varme. Men det var mennesket som trodde løgnen fra Lucifer, og i sitt sinn godtok at de basert på deres prestasjon/synd var skilt fra Gud. Gud på sin side var den samme før fallet, under fallet, og etter fallet, for Han kan aldri forandre seg som det står i Hebreerne 13:8: ”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” Og hvis du ikke visste det så er det altså Jesus som er Gud, og Han beskrives blant annet som det synlige bildet av den usynlige Gud, som du kan lese i Johannes 1:18, Hebreerne 1:3, Johannes 14:7, Kolosserne 1:15 og flere andre steder. I Edens Hage ble løgnen om at vi var skilt fra Guds kjærlighet født i menneskets sinn, og at vi derfor hadde et behov for kjærlighet. Det var løgnen om dette innbilte behovet Jesus kom for å avsløre og ta livet av på korset, og som beskrives så vakkert i Johannes 3:16-17:

”For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” På et kors på Golgata demonstrerte den treenige Gud sin evige og uforanderlige ubetingede AGAPE kjærlighet til menneskene, og det hele kulminerte med disse kjente ord i Lukas 23:34: ”Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.” Loven, som var selve plattformen til løgnen om at Guds kjærlighet måtte fortjenes, ble spikret på korset sammen med Jesus.

Mennesket kunne igjen komme inn i felleskapet med Gud uten å føle skam for sine prestasjoner, som fram til da hadde hindret dem i leve i velsignelsen av Hans fullkomne og betingelsesløse kjærlighet. Ved å tillate at vi fikk en lov som stilte betingelser vi ikke kunne oppfylle, så avslørte Gud løgnen fra Lucifer. For loven gjorde fallet i Edens Hage bare enda større, da ingen av oss klarte å holde den standarden loven krevde. Men så var betingelsene i loven allikevel ikke til oss slik vi trodde, men de var til Jesus. For det var Han som skulle oppfylle loven på våre vegne.

Romerne 8:3: ”Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.” Nå er mennesket gjenforent med Gud som er kjærlighetens vesen og opphav, og som Han er slik er også vi. (1 Johannes 4:17) Guds plan med våre liv er at vi skal leve i et intimt felleskap med Kjærligheten – med Ham – og være hundre prosent tilfredsstilt på dette området. I stedet for å være på jakt etter kjærlighet, skal vi være på jakt etter å dele den ubetingede kjærligheten med andre som ennå ikke har sett sannheten. Men hva er det vi ser veldig ofte i menighetene? Jo, det samme som i samfunnet forøvrig der mennesker er på jakt etter kjærlighet via andres anerkjennelse, aksept, og bekreftelse. Mennesker har et innbilt tomrom i deres sinn, og løgnen fra Edens Hage lever videre i løgnaktige festningsverk i mange menneskers sinn.

Mange leter derfor etter måter og metoder for å fylle dette innbilte tomrommet, og søker etter kjærlighet fra sine omgivelser og medmennesker. Og alt dette mens de allerede har det de leter etter i sine egne hjerter. På tross av at vi er elsket av Gud på et nivå vi ikke kan klare å fatte, har mange av oss en opplevd mangel på kjærlighet. Man lever i en feilaktig opplevelse av mangel og avstand til Gud, og livet blir derfor ofte en søken etter aksept og inkludering av mennesker. Man er overbevist om at Gud stiller betingelser for Hans kjærlighet, som er akkurat den løgnen Lucifer solgte til Adam og Eva. De har latt seg lure til å la omgivelsene definere hvem de er, og lar sine venner fortelle dem deres verdi. De tar villig imot karakterene som deles ut, og knekkes eller løftes opp alt etter som de blir akseptert eller avvist. Denne stoltheten – selvsentrertheten - stammer fra løgnen i Edens Hage, og var en naturlig konsekvens av den adskillelsen vi opplevde i våre sinn. Denne løgnen om avstand til Gud har ødelagt mennesker i så uendelige mange år, og den gjør det dessverre fremdeles. Men når du ser hvor høyt du er elsket, og alltid har vært det, vil dette fokuset på ”selvet” forsvinne. For det er ikke reelt! Det er en løgn at du mangler kjærlighet, ”for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss.” (Romerne 5:5)

Du trenger ikke kjærlighet, men du er kjærlighet, født av kjærlighet, til å være kjærlighet. Du trenger ikke å jakte på den, streve etter den, eller oppfylle betingelser for å fortjene den, men Guds kjærlighet bor i deg. Ikke let etter kjærlighet, men som Jesus skal du lete etter mennesker å dele den med! For du har ikke bare nok til deg selv, men du har mer enn du trenger - du har kjærlighet i overflod!