Du er skapt til å produsere

Du er skapt til å produsere, og ingen av oss er ment til å leve kun for seg selv. Som Gud har gitt alt liv som blomster, planter, trær, fisker, fugler og dyr evnen til å reprodusere seg selv, har Han også gitt oss. Da tenker jeg ikke bare på den fysiske evnen der vi som mennesker føder barn, eller en blomst skaper nye blomster, men jeg tenker åndelig.

For som det fungerer i det naturlige, fungerer det også i det åndelige. Som kristne er vi skapt til ikke bare for å leve for oss selv, men til å produsere nytt liv. Det kristne livet er et liv som Jesu disippel, der vi skal gjøre andre mennesker til nye disipler.

I 1 Mosebok 1 kan vi lese om skapelsen, og hvordan Gud velsignet alt det skapte med evnen til reproduksjon. Hadde Han ikke gjort det slik, ville livet ha dødd ut etter en generasjon. Men fordi livet bærer med seg denne fantastiske evnen til å reprodusere og mangfoldiggjøre seg selv, ser vi i dag et mangfold av liv i luften, havet, og på jorden.

Det er på akkurat samme måte i det åndelig, der vi som kristne er gitt evnen til å reprodusere, og til og med mangfoldiggjøre vår tro i andre. Bibelen kaller dette prinsippet disippelgjøring, og det var også Jesu siste befaling før Han forlot jorden:

”Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matteus 28:19-20)

Om vi i det naturlige slutter å produsere barn, så vil menneskeheten til slutt dø ut. Det samme prinsippet gjelder i det åndelig, og om vi slutter å produsere nye åndelige barn så vil til slutt også det vi i dag kaller kristendommen dø ut. Derfor er det så viktig at du og jeg forstår at så verdifulle vi enn er i vår egen eksistens, så er vår oppgave her på jorden å produsere nytt liv!

Du lever ikke for deg selv, men for Ham, og i Kolosserne 1:15-16 leser vi: ”Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og usynlige, de som troner og de som hersker, både makter og myndigheter – alt er skapt ved ham og til ham.”

Vi er altså skapt ved Ham og til Ham, og som Han er liv er også vi. Livet vokser av seg selv da det er skapt av Gud, og vi trenger ikke å anstrenge oss for å skape det. Som en løvetann tvinger seg fram igjennom asfalten, vil livet av seg selv tvinge seg fram i oss om vi tillater det.

Men vi har en egenskap som verken planter eller dyr har, og det er fri vilje. Som planter og dyr er er ikke vi skapt "hver etter sitt eget slag," men vi er skapt i Hans bilde.

1 Mosebok 1:26: ”La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss!”

Det betyr at som Gud har også vi en fri vilje, og kan således faktisk hindre nytt liv i å bli skapt gjennom oss. Om vi ønsker det, eller kanskje tror det skal være slik, har vi faktisk makt til å ikke ta misjonsbefalingen personlig!

Vi kan velge å leve for oss selv, og å være oss selv nok. Gud vil ikke hindre oss i det, og Han vil fremdeles elske oss like mye, men vi vil ikke fullføre det Han har skapt deg til; nemlig å produsere nytt liv.

Det finnes mange kristne som av ulike årsaker lever uproduktive liv, og som ikke gjør disipler slik vi er skapt til. Det kan være fordi de føler seg uverdige, og tror at de ennå ikke holder den standard Gud krever? Jeg har vært i den kategorien der hele livet dreide seg om å tilfredsstille Gud så Han til slutt ville bli fornøyd med meg. Via dette tankesettet diskvalifiserte jeg meg selv til å produsere i Guds rike, for jeg hadde mer enn nok med å kvalifisere meg til å bli verdig et evig liv i Hans himmel.

Men det er også en annen grøft man kan falle i, og det er at man aldri kommer seg ut av den kristne barndommen. Mange er skadet av lovisk forkynnelse, slik jeg har vært, og trenger derfor en tid der de trenger å vokse i Guds kjærlighet. De må lære å kjenne Guds ubetingede kjærlighet ved å selv være i sentrum av den, uten en tanke på noe annet.

Som små barn trenger de en tid for å bli grunnfestet i det Bibelen kaller den fullkomne kjærligheten, slik at frykten for straff kan drives ut slik det beskrives i 1 Johannes 4:17-18:

”Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag; for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt; den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. For frykten bærer straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.”

Men som modne kristne, grunnfestet i kjærlighet og nåde, er vi skapt til å produsere liv. Som et plommetre produserer plommer, skal også vi produsere og mangfoldiggjøre vår tro i andre. Det er like unaturlig for oss å ikke produsere nytt liv, som det er for et plommetre å ikke produsere plommer. Som treet er skapt til det, er også vi.

Som Jesus var kjærlighet via sine korresponderende handlinger, skal også vi være det. Vi er skapt til å gjøre det Han gjorde, som vi kan lese i Johannes 14:12: ”Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.”

Paulus sier det samme med litt andre ord i Efeserne 2:10: ”For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.”

Du og jeg er skapt av kjærlighet, for å være kjærlighet. Som Jesus reproduserte seg selv i disiplene, er også vi kalt til å gjøre. Vår eksistens er større enn oss selv, og som Jesus lot alt handle om oss, skal vi la alt handle om Ham.

Som Paulus oppmuntret til sinnets fornyelse i Romerne 12:1-2, vil også jeg gjøre. For vi trenger alle å få ut gammelt tankegods som hindrer oss i å se hvem vi er i Kristus, slik at den "modne mannen i guttungen" kan få vokse fram. Det er en utvikling via egen avvikling, en utfasing av deg selv og en innfasing av Ham, og livet er en kontinuerlig prosess der vi vokser i åpenbaring.

Ikke forbli en guttunge der den modne mannen aldri kommer fram i lyset, men bli en moden produserende kristen slik du er kalt til. Alt for mange av oss begrenser Gud i våre liv, og når aldri det potensialet som er lagt i oss. Så la meg oppmuntre deg til å tenke større enn du noen gang har gjort, og husk at du har den samme makten boende i deg som Gud brukte da Han reiste opp Jesus fra døden.

Ditt potensiale er Jesus, og alt det Han gjorde kan også du. Du er viktig nok i deg selv, men det er ingen konflikt i at du samtidig er skapt til å produsere nytt liv. ”Vi er slik som Han er, midt i denne verden” (1 Johannes 4:17)