Helliggjørelse er en gave

I Edens Hage skjedde det vi kaller syndefallet da Adam og Eva spiste av kunnskapens tre. Bakgrunnen for dette var at de trodde en løgn om Guds hjerte og karakter som ble fortalt dem av Lucifer. Løgnen, som ble trodd av Eva først, gikk på at Gud allikevel ikke hadde et rent foreldre/barn forhold der Han elsket dem uavhengig av deres prestasjoner, men at Han ville elske dem mer, gi dem mer, belønne dem mer, om de gjorde mer av det Gud likte. Løgnen bestod i påstanden om at Guds favør måtte fortjenes! Husk at verken Adam eller Eva hadde den kunnskapen vi har i dag, nemlig kunnskapen om godt og ondt. De var derfor i realiteten som barn, som fram til en viss alder heller ikke besitter denne kunnskapen. Små barn gjør som kjent som de vil, og føler ingen skam om de så løper nakne rundt i hagen eller på stranda. De har sin verdi i seg selv, og trenger ikke at andre bekrefter dem ved å gi tommel opp eller ned på deres prestasjoner. De bryr seg ikke, de bare er til! Uten kunnskap om godt og ondt kjente Adam og Eva ikke til konseptet straff og belønning, fortjent og ufortjent, og de hadde en barnslig tillitt og forventning til at Gud elsket dem og ville dem det beste. Men så trodde altså Eva løgnen fra Lucifer, som jeg tror var en lovsangs-engel som hadde falt fra Gud. Dette kjente åpenbart ikke Eva til, og det er rimelig å anta at for henne så fremstod Lucifer derfor som en troverdig kilde. For hadde Eva visst hvem hun egentlig snakket med, og hvem som fremsa disse nye og for henne totalt ukjente opplysningen om Gud, hadde hun sannsynlig avvist han med en gang.

Så for meg er det sannsynlig at Lucifer som han på dette tidspunktet hadde falt i sitt sinn, holdt dette fallet skjult for Eva. Hva var det Eva ble presentert? Jo, hun ble presentert en ny kilde i tillegg til Gud. Hun ble fortalt at det ikke lenger var tilstrekkelig å bare være Guds barn, men at hun i tillegg måtte gjøre gode gjerninger. Men for å klare denne nye oppgaven måtte hun og Adam få en kunnskap de manglet, nemlig kunnskapen om godt og ondt. Først da vil de bli istand til å gjøre det gode, og å unngå å gjøre det onde. Som et resultat av at vektskålen mellom godt og ondt tipper i riktig retning vil Gud belønne dem med sin fortjente favør og kjærlighet. Som du kjenner til spiste de av kunnskapens tre, og i dette fallet gikk mennesket fra et rent relasjonelt forhold til Gud, og til et prestasjonsbasert. Men ikke sett fra Guds side, for denne endringen skjedde kun i deres sinn, og Guds forhold til Adam og Eva forble uendret!

Gud var nemlig den samme før fallet, under fallet, og etter fallet.

Han forandret seg ikke, men det var kun Adam og Eva som forandret deres oppfatning om Ham. De var nå overbevist om at Han ikke lenger elsket dem ubetinget, men i deres sinn bodde det nå et nytt og konsept - fortjent belønning og straff! Bibelen kaller dette for synden og dødens lov. Nå handlet det om dem og deres prestasjoner, der det tidligere hadde handlet kun om Gud. De var ikke lenger som uskyldige barn å regne, men nå måtte alt de gjorde veies på vektskålen godt eller ondt. Gud var ikke lenger deres Far slik de var vant til, men Han hadde fått en ny og skremmende rolle. Han var blitt deres dommer. Gjorde de det gode var alt bra, men presterte de for dårlig ville Gud faktisk straffe dem.

Tillitt ble erstattet med frykt! Dette ser vi tydelig dagen etter fallet: ”Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.” (1 Mosebok 3:9-10) Tillitt var byttet ut med redsel, ubetinget kjærlighet med fortjent favør, nåde og barmhjertighet med fortjeneste av egne prestasjoner. På grunn av løgnen om Gud var deres bilde og oppfatning om Gud totalt forandret, men det er viktig å forstå at Guds bilde av dem ikke var forandre. For Han elsket dem like betingelsesløst som før fallet, for Gud forandrer seg ikke!

”Jesus Kristus (som er Gud ref. Johannes 1:1 og 1:18) er i går og i dag den samme, ja til evig tid.” Det var kun menneskene som ved å ha fått kunnskap om godt og ondt som hadde endret sin oppfatning om Gud. I deres sinn var Gud nå en som måtte tilfredsstilles via gode prestasjoner, og den tidligere ufortjente favøren måtte nå fortjenes. Gud var blitt det vi kaller lovisk, der menneskets prestasjoner førte til enten fortjent straff eller fortjent belønning. Egne prestasjoner ble til en valuta der man kunne kjøpe Guds favør. Vi har i dag arvet kunnskapen om godt og ondt, og i våre lemmer lever det Bibelen kaller synden og dødens lov. Det er noe i våre sinn som så lett tar imot fordømmelse når vi bommer og feiler, og tilsvarende ros når vi får det til. Vi forstår og kjenner igjen konseptet straff og belønning, og liker på en måte at vi får som fortjent.

De som gjør godt får fortjent belønning, mens de som gjør ondt får sin fortjente straff. I våre sinn kjenner vi alt for godt til prestasjons-modellen, og helt fra vi var små lærte vi oss hvordan vi kunne bruke den til vår fordel. Våre sinn har masse kunnskap og innlærte tankemønster som stammer fra fallet i Edens Hage, og disse tankene overlever frelsen for det er kun vår ånd som blir ny. Sinnet forblir det samme, og med mindre dette fornyes så vi tenker som Gud, vil vi leve i en miks av lov og nåde, prestasjon og relasjon. Mennesket består nemlig av de 3 delene ånd, sjel og legeme. Etter frelsen er både kropp og sjel/sinn helt likt som før frelsen, og du ser ut som du gjorde før du ble frelst, og du tenker som du gjorde før du ble frelst. Dine tanker om en Gud som belønner og straffer ble ikke nye i frelsen, men du må tillate at Ordet river ned disse løgntankene og forvandler deg fra innsiden og ut, og fra ånd til sinn. (Romerne 12:1-2) Du er blitt en helt ny skapning, men det er opp til deg via din frie vilje å fornye ditt sinn. Det vil si legge til rette for en prestasjonsfri forvandling ved å lese og grunne på Guds Ord hver dag. Hvis ikke vil du ende opp med å leve med et forvirret sinn som får en beskjed fra din ånd, men en motsatt beskjed fra ditt sinn. Disse to beskjedene motsier hverandre, og det ufornyede sinnet fester mest lit til det vante konseptet om at Gud forholder seg til dine prestasjoner. Derfor må du leve i helliggjørelsen, så du ikke lever livet med et bilde av Gud som det Adam og Eva fikk etter fallet. For i Guds øyne er du allerede hellig, ren og rettferdig, og via din plassering i Kristus er du i Guds øyne akkurat som Jesus er. Guds forhold til deg er som det alltid har vært, et rent relasjonelt foreldre/barn forhold.

Men tror du det? Vet ditt sinn dette?

Sannsynligvis ikke, og derfor må du leve i en konstant helliggjørelse, der du via de 3 kildene Bibelen, Jesus og Den Hellige Ånd tillater at sinnet ditt helliggjøres i betydningen fornyes av Guds åpenbarte Ord. Gud vil at du skal se deg selv slik Han ser deg, og dette er hva helliggjørelse er. Det er til for deg, og til ditt beste. Det er ikke en oppgave for Gud, men en gave fra Gud! I Hebreerne 12:14-15 står det: ”Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg!”

Du vil ikke se og forstå hvor ufattelig god og kjærlig Gud er uten at ditt sinn synkroniseres med din ånd! Helliggjørelsen er en gave, og noe Gud gjør for deg og med deg, og vi leser i Hebreerne 2:11: ”Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav.”

Du BLIR helliggjort, du helliggjør ikke deg selv!

Det er en gave av nåde som alt annet. Helliggjørelse er altså ikke en oppgave som kanskje også du har trodd? Siste vers henter jeg fra 1 Korinter 1:31-31: ”Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.”