Søk i bloggen

May 26, 2020

May 23, 2020

May 22, 2020

May 18, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Det store bedraget

July 2, 2017

 Det mange kaller syndefallet, som forøvrig er et ord som ikke finnes i Bibelen, er i realiteten et bedrag. Jeg kaller det for det store bedraget, og ettervirkningene av dette påvirker mennesker, menigheter, og hele kirkesamfunn også i dag. Bedraget ble iverksatt av Lucifer da han som et første trekk sa dette til Eva i; 

 

1 Mosebok 3:1: ”Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?”
 
”Har Gud virkelig sagt?” var det som innledet det store bedraget. Lucifer, som Eva kjente som en lovsang-engel sendt av Gud, svarte: 

 

”Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!” (vers 2-3)
 
Husk at Eva ikke hadde noen grunn til å frykte Lucifer, for han var ennå ikke blitt den vi i dag kjenner som satan, vår anklager, og Guds selverklærte fiende .Det er rimelig å anta at sett fra Evas ståsted så snakket hun med en engel som var på hennes og Guds side.

 

Så når Lucifer fortsatte å argumentere, så lyttet Eva til en som i hennes sinn var en troverdig kilde til informasjon.
 
”Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.” (vers 4-5)

 

Her skjer det et skifte i hvordan Lucifer argumenterer, og nå er det ikke lenger via  spørsmål, men i form av en påstand.
 
Det er nå sådd tvil om Guds karakter, Hans feilfrihet, og ubetingede godhet. Dette er selve plattformen for det store bedraget, nemlig at Gud ikke er fullkomment god! Nå har Lucifer lagt fellen og selve plattformen som hele løgnen baserer seg på, som er at Gud ikke er ubetinget kjærlighet. Hvis Lucifer kan få Eva, og i neste runde Adam til å tro på dette bedraget og løgnen, vil han klare å få dem med på neste fase som er:

 

Å handle på løgnen!
 
Legg merke til at det Lucifer forteller Eva er at Gud altså har løyet, noe som sår tvil om Hans ufeilbarlighet og ubetingede kjærlighet. Dette vet vi av historien at både Eva og Adam tror på, og det endrer det bildet de til nå har hatt om Gud. Der de tidligere hadde en blind tillitt til Gud, har de nå fått sådd inn et frø av tvil. ”Hvem er Han egentlig? Kan vi stole helt og fullt på Ham? Han har jo faktisk løyet en gang allerede?”
 
Men Lucifer tilbyr også løsningen, og den er å spise av kunnskapens tre. Gjør de det så vil de bli som Gud og selv få kunnskapen om godt og ondt, og de vil ikke lenger være like avhengig av Gud slik de har vært til nå. For nå vil de på egenhånd vite hva som er rett og galt, og det vil gi dem tilbake den tryggheten de mistet ved å få vite at Gud faktisk kan lyve.
 
Adam og Eva trodde løgnen fra Lucifer, og spiste av treet. De var drevet av en underliggende uro basert på Lucifers påstand om at Gud hadde løyet, og denne furoen gjorde at de trodde løgnen om at det var en avstand mellom dem og Gud. 

 

”Dere vil bli som Gud” påstod Lucifer.  Men de var jo som Gud allerede, og skapt i Hans bilde! De var allerede Hans barn, og deres Far Gud elsket dem uten betingelser av noe slag. Det store bedraget var påstanden om at Han ikke gjorde det, men at de ved å håndtere kunnskapen om godt og ond til sin fordel faktisk ville fortjene Guds fulle favør.
 
vers 6-7 leser vi: ”Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste. Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.” 

 

Fallet var et faktum! Lucifer, via denne inngangen i menneskers sinn, ble nå denne verdens Gud. Adam og Eva hadde trodd og handlet på løgnen om at Guds kjærlighet hadde betingelser, at han hadde holdt tilbake velsignelser og gaver fra dem, og dette gav satan den makten han ønsket og hadde lengtet etter.
 
Fallet – det store bedraget – er å tro og handle på løgnen om at Guds forhold til menneskene er prestasjonsbasert!

 

Mennesket gikk fra å være under Guds ledelse, til å lede seg selv via sine 5 sanser og det vi ofte referer til som fornuften. Der de tidligere hadde levd i en barnslig tillitt til at Gud bare ville dem godt, levde de nå under løgnen om at de måtte prestere godt for at Gud skulle lønne dem tilbake.  Fallet bestod i realiteten å prøve å gjøre Gud til lags via gode prestasjoner, og på den måten fortjene Guds favør og kjærlighet.
 
1 4000 år levde mennesker under denne løgnen om at det var en avstand mellom mennesket og Gud, men at vi ved våre gode gjerninger kunne minske denne avstanden. For å avsløre denne løgnen – det store bedraget – tillot Gud at vi fikk loven. Denne bygde på systemet straff og belønning fra kunnskapens tre som utløste fallet, og det ble raskt klart at ingen mennesker strakk til.
 
Romerne 8:3 leser vi: ”Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur.” 

 

I 1500 år hadde menneskene prøvd etter beste evne å holde loven, og på den måten bli rettferdige for Gud. Men ingen klarte dette, og Romerne 3:20 og 5:20  avslører at dette ikke er en uheldig konsekvens, men faktisk lovens hensikt: 

 

”Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.”
 
”Loven kom til for å gjøre fallet større.” 

 

Hvilket fall? Jo menneskets fall i sine fåfengte forsøk på å fortjene Guds gunst ved å gjøre gode gjerninger, og ved denne utilstrekkeligheten avsløres som en konsekvens Lucifers løgn som hevdet at det ikke bare var mulig, men faktisk påkrevd.

 

Loven var altså en videreføring og forsterking av Lucifers løgn, og ikke en bekreftelse på hvem Gud er!
 
Hvem Gud er det vet vi, for Han er Jesus. ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.” (Johannes 1:18) 

 

Loven ble altså ikke gitt oss for å vise oss Gud, men for å avsløre satans løgn og det store bedraget. Derfor når Gud i Kristus (2 Korinter 5:19) forsoner verden med seg selv på korset, så er det ikke for å tilfredsstille en lovisk Gud og for å bekrefte loven. Det er heller ikke en sint Gud som via et blodoffer endrer sin utilgivende holdning til oss. 

 

Men det er når menneskesinnet som i 4000 år, hvorav de siste 1500 under loven, har blitt hjernevasket med et bilde av en Gud som må blidgjøres via ofringer får sett loven bli oppfylt, at vi begynner å endre vår oppfatning av Gud. Endringen skjer i våre sinn - ikke i Guds sinn!
 
Det som skjer på korset er at den plattformen Lucifer bygde løgnen på, nemlig at Gud er lovisk og operer etter systemet straff og belønning, den nagles på korset sammen med Jesus. 

 

”Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.” (Kolosserne 2:15) 

 

Nå så vi oss selv som gjeldfrie!

 

Satan kunne dermed ikke lenger kreve oss til regnskap for våre prestasjoner, for loven var oppfylt. Han hadde ikke lenger noe å videreføre løgnen sin på, og det store bedragets fundament var revet bort, som vi kan lese i Kolosserne 2:15: 

 

”Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.” 

 

Våpenet han ble fratatt på korset var løgnen om at Gud har et prestasjonsbasert forhold til menneskene, og at Han belønner eller straffer basert på kvaliteten av våre gjerninger. Dette er det våpenet han er fratatt en gang for alle, og mennesket kunne nå for første gang på 4000 år få tilbake det opprinnelige relasjonsbaserte forholdet til Gud som de i Guds sinn i realiteten aldri hadde mistet.

 

Uten dette våpenet - løgnen om Gud -  som i fallet gav satan inngang i menneskenes sinn, er han helt og holdent uten noen form for makt og innflytelse.


 
La meg avslutte med hva Bibelen sier i Romerne 5:18-21: 

 

”Altså, likesom én manns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, så fører én manns rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle. Likesom de mange ble syndere på grunn av det ene menneskes ulydighet, skal nå de mange stå som rettferdige på grunn av den enes lydighet. Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.”

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle