© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle

Søk i bloggen

November 8, 2019

November 6, 2019

November 2, 2019

November 1, 2019

October 31, 2019

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Nådens plass i troen

June 8, 2017

 

La meg si deg noe med en gang som sannsynligvis vil få din oppmerksomhet, og det er at ingen mennesker blir frelst av nåde. Og mens du lurer litt på hva jeg mener med det, kan jeg legge til at hadde nåden alene vært det som frelste oss, ja da hadde jo alle mennesker vært frelst. Da kunne vi ha sluttet med alle former for evangelisering, undervisning, møter, kampanjer, disippelgjøring, for Guds nåde som er over alle mennesker ville jo ha gjort jobben alene.
 
Uansett hva mennesker gjorde eller sa, mente eller ville, så ville Guds nåde ha overvunnet dem og frelst dem. Men nåden alene er altså ikke nok til å bli frelst, og beviset på dette er lett for enhver å se. Det er bare å se rundt i ditt eget nabolag, i byen på kveldene, i aviser, TV og media forøvrig. Det er veldig mange mennesker som på tross av Guds nåde ikke er frelst, og lever i synd, opprør, vold, rus, krig og kriminalitet.
 
Guds nåde har alltid hvilt over menneskene, og alle teologer jeg kjenner til beskriver både den gamle og den nye Pakten som nåde-pakter. I den gamle Pakten er nåden et hovedelement der Gud aktiv oppretter nåde-pakten med Israel, og som også opprettholder den med sin nåde. Uten Guds nåde ville de ha gått til grunne i sine synder, men Gud tilgir kontinuerlig all synd og beviser med dette sin nåde.
 
I den nye Pakten er nåden det dominerende elementet, og nå kommer nåden personlig (Johannes 1:17) i Jesus Kristus, Guds sønn. Han kom ikke som en kontrast til Guds karakter og for å dempe Hans vrede som noen feilaktig tror, men Jesus kom for å vise og bevise at Gud er full av nåde. I Johannes 1:14 presiseres dette slik: ”Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
 
Men på tross av denne fantastiske nåden fra Guds side som er over oss alle, så er den altså ikke nok til å på egenhånd frelse verken deg eller meg. Du må i tillegg tro! I Efeserne 2:8 leser vi: ”For av nåde er dere frelst, ved tro.” Nåde og tro sammen er som når vi kombinerer Natrium og Klorid, og får livgivende salt. Men om vi splitter komponentene til nåde alene og tro alene, Sodium alene og Klorid alene, vil de isolert fra sin ”partner” ha potensialet i seg til å ta liv.
 
Det er først når nåden kombineres med tro at grunnlaget for frelse er tilstede, og det er viktig at vi forstår. For det finnes motstandere til Evangeliet, og nå som da finnes de i det jeg kaller egne rekker. I 2 Korinter 11:14-15 bekreftes dette: ”Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten.”
 
Noen påstår at nåden alene er tilstrekkelig, så hvorfor i det hele tatt holde på med kristen virksomhet? Noen hevder en universell forsoning, et syn framholder at alle mennesker, troende eller ikke, til slutt skal bli forent med Gud etter døden. Dette er en villfarelse, for selv om nåden har tilveiebrakt frelsesgrunnlaget for alle mennesker i Jesus Kristus, vil denne gaven allikevel ikke være nok på egenhånd. Vi må i tillegg tro det!

 

Men tro er ikke en oppgave og dermed en betingelse for frelse, men også troen er av nåde. I Efeserne 2:8-9 står det: ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.” Troen er av nåde, og en gave – ikke en oppgave! Dette er viktig at vi ser, for det fjerner den byrden om at tro er noe vi må prestere.

 

Djevelen angriper oss i våre sinn, og hans strategi er alltid den samme; å så tvil og Guds nåde og Hans Ord. Når det gjelder tro så vil han alltid prøve å få deg til å fokusere på hvor mye og sterkt du tror, som om det var din oppgave. Det var dette Jesus forklarte disiplene - her kalt apostler - i Lukas 17:5-6: ”Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro.» Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: Rykk deg opp og slå rot i havet! Og det skulle lyde dere.” Der apostlene fokuserte på størrelsen på deres egen tro, ville Jesus via sitt svar få dem til å fokuser på kraften på Guds tro i dem.

 

Apostlene demonstrerer med sitt spørsmål at de så på tro som en oppgave der det er opp til oss å produsere så mye tro som mulig, og jo mer jo bedre. Men Jesus avfeide denne prestasjonsbaserte og perverterte tanken som stammer fra kunnskapens tre, og ved sitt svar avfeier Han deres ønske om mer tro. Jesus "belønner" ikke prestasjons-tankegangen, men med sitt svar drar fokus bort fra dem selv, og over på kraften i troen som er Guds gave i dem.
 
Romerne 12:3 bekreftes det at troen er en gave, og vi leser: ”Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.” Troen er altså også av nåde, og dette fører nåde og tro sammen i en uatskillelig enhet. Guds nåde er altså både Hans ufortjente barmhjertighet og favør, men også Hans mektige skapende kraft. Nåde og tro hører sammen, og denne kombinasjonen har makt til å skape alt som kan nevnes, inkludert å frelse mennesker. Hver for seg derimot er tro og nåde virkningsløse.
 
Men selv kombinasjonen nåde og tro er ikke nok for å bli frelst, for som en tredje faktor må du med din frie vilje svare ja på Herrens invitasjon. Alt er av nåde, men fordi du er skapt med en fri vilje kan du faktisk velge å svare nei om du vil. Det mest kjente verset om frelse finner vi i Romerne 10:9: ”For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst.”
 
En annen måte å si det på er at du er invitert til bryllup, og Jesus står der og har allerede sagt ja. Guds gave i deg – troen – bekrefter at dette er sant, og det eneste som mangler er din respons via å bekjenne, som betyr å si det samme som Gud. Legger bare kort til at du blir ikke bedt om å bekjenne din synd, for det frelser ingen, men å bekjenne Jesus!
 
Dette er ikke en betingelse du må oppfylle, for alle betingelser som lovens oppfyllelse og Jesus død på korset er allerede oppfylt av Gud i Kristus. Din rolle er kun å si ja eller nei til å bli født på ny, og det er der din frie vilje kommer inn. Nåden og troen er Guds gave til deg, men hva er din respons? Ja eller nei?
 
Så på en måte kan vi si at alle mennesker i verden har alt de trenger i Kristus av både liv og overflod, helse og frelse, og det som har tilveiebrakt dette er Guds nåde og Hans tro i deg. Men det er som sagt en viktig faktor nummer 3, og det er din respons. Hvis Gud i Kristus allerede har sagt ja og på den måten lagt alt til rette for deg, kan det vel hevdes at om mennesker går fortapt er det ikke Gud som sender dem dit, men at de velger det selv?
 
Det siste kan jo du grunne litt på, men faktum er at Gud har tilveiebrakt absolutt alt i Kristus for deg, og både nåde og tro er dine gaver. Din frelse, din helse, og alt du trenger til å leve et liv i overflod har du allerede har fått i Kristus. Det eneste du trenger er å kombinere nåde og tro, og bruke din frie vilje til å velge å handle på troen. Kenneth Hagins ord ringer ennå i ørene mine: ”Faith is an act! – Tro er en handling!”
 
Johannes 1:12 sier det slik: ”Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn.”  Vi må ta imot frelsen ved en korresponderende og villet handling! På samme måten tar vi imot alle gavene som nåden har tilveiebrakt, nemlig ved å handle på den troen vi har fått. Alle våre behov er dekket i Kristus, men det er ikke tilstrekkelig å vite det. Det å hevde at nåden er nok, er direkte feil. Kirsebær ramler ikke ned i lomma di selv om du vet at du står under et kirsebærtre. Du kan faktisk selv bestemme og du vil løfte hendene dine og plukke!
 
Nådens virker sammen med troen, og din korresponderende handling beveger deg i retning av de velsignelser Gud i nåde har gitt deg i Kristus. Det er ikke enten nåde eller tro, men nåde ved tro. Begge deler er en gave, og ikke en oppgave, og det gjør deg til den avgjørende og faktisk viktigste brikken. Hva velger du? Husk du er gitt Guds nåde og tro, så resten er opp til deg. Men vit at ”Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?” (Romerne 8:32)

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload