Pisk eller gulrot?

Hvilke metode tror du er best; pisk eller gulrot? Eller kanskje en blanding, alt etter hvem man skal oppdra? Det er mange som mener at en blanding er best, og at man noen ganger må bruke pisken, men også av og til gulrot. Da vil man på den ene siden kunne "piske bort" eventuell negativ adferd, men også positivt oppmuntre til bedre adferd ved å lokke med en gulrot der framme. Dette systemet med pisk og gulrot er vel det aller mest brukte systemet i verden, og faktisk det vi bygger våre samfunn opp på. Systemet baserer seg på prinsippet om ”straff og belønning,” og vi kjenner det godt alle sammen. Helt fra vi er ganske små fikk vi det introdusert, og mange fikk sin første leksjon om de ikke ville spise opp maten. ”Hvis du ikke spiser opp så er det rett til sengs, men om du spiser opp alt på tallerkenen får du være opp til klokken åtte, og i tillegg se en tegnefilm!” For veldig mange av oss var dette aller første leksjon i systemet "straff og belønning." I årene som fulgte fikk du stadig bedre kjennskap til systemet, og det tok ikke lang tid før du begynte å praktisere det selv. ”Hvis du gir meg den blå lekebilen din kan du leke så mye du vil i vår sandkasse.” Som ungdom og senere voksen ble systemet utviklet og spesialisert, og du kjøpte deg fordeler via dette systemet om du hadde muligheten til det. Da jeg gikk på ungdomsskolen virket systemet mot meg, da jeg som minst av alle var jeg uten mulighet til å kjøpe meg fordeler. Jeg var blitt skolens mobbeoffer, og min fars direktør-tittel og formannsverv i fotballklubben Start var ingen gyldig valuta i dette røffe miljøet. På barneskolen derimot kjøpte pappas renommé meg masse fordeler, men ikke her. Jeg kunne selvsagt ha valgt å kjøpe meg fordeler ved å underkaste meg mobberne ved å bli deres løpegutt, men det lå ikke for meg. Ingen fikk meg til å gjøre det jeg ikke selv ville, punktum! Løsningen min ble derfor å skaffe meg posisjonen som den sterkeste, for den valutaen forstod jeg var det eneste som dugde i voksenverdenen. Jeg begynte å trene kroppsbygging, og etter noen år var det jeg som var sjefen og som kunne bruke systemet med straff og belønning til min fordel. Nå var det ingen som kunne ”piske” meg til å gjøre det jeg ikke ville, men det var heller de som "lot seg piske" for å oppnå en belønning. Visste du at dette systemet i realiteten stammer fra Lucifers løgn til Adam og Eva i Edens Hage, da han lurte dem til å spise frukten fra kunnskapens tre? I tiden før det vi kaller syndefallet, så eksisterte nemlig ikke systemet med straff og belønning, og Adam og Eva levde uvitende om dette for oss så velkjente konseptet. De var som små barn med et barns uskyldige tillitt til at pappa selvsagt vil dem deres beste, og de var skråsikre på at de var ubetinget elsket og konstant i sentrum for Fars oppmerksomhet. Konseptet ”fortjent/ufortjent” og ”straff /belønning” eksisterte ikke i deres sinn, men kanskje det aller viktigste for deg å vite er at det heller ikke eksisterte i Guds sinn! For Han hadde valgt å skape dem UTEN denne kunnskapen om godt og ondt, og Guds forhold til dem var som mellom foreldre og barn. Han ledet dem og guidet dem ved sin Ånd – det mange i dag kaller den sjette sansen – og de 5 naturlige sansene som er å se, høre, lukte, smake og føle var kun til nytelse og til rent praktiske formål. Adam og Eva var Guds barn, og de levde altså helt uvitende om systemet straff og belønning. Forsøk å se for deg at du lever som et lite barn hjemme hos mamma og pappa der dine handlinger ikke vil utløse verken straff eller belønning, og at det i ditt sinn ikke eksisterer konseptet med pisk, men bare gulrot? For oss er dette helt utenkelig, men for de første menneskene var dette det eneste de kjente til. Det var ingen lov å holde og ingen bud å bryte, ingen straff for dårlig prestasjoner, og følgelig heller ingen ekstra belønning for gode prestasjoner. De kunne fritt nyte alt Gud hadde skapt uten en følelse av å ta seg til rette, og de levde derfor konstant med god samvittighet fremfor Gud. Men så kom syndefallet og introduksjonen av systemet med straff og belønning, og de neste 3500 år levde menneskene med dette nye tankesettet i deres sinn. Verden var nå så langt fra paradiset i Edens Hage som det var mulig å komme. Etter 3500 å entret loven scenen, og den fungerte som en forberedelse til at Jesus skulle komme og gjeninnsette det opprinnelige systemet som Adam og Eva levde under FØR fallet. Lucifers løgn skulle snart avsløres og spikres på korset sammen med Kristus. Lovens plattform med det underliggende systemet med pisk eller gulrot stod for fall! Det sataniske prestasjonsbaserte systemet som hevdet at du fikk som fortjent skulle en gang for alle avsløres, og via Jesu liv og virke fikk menneskeheten se Gud som Han var, alltid hadde vært, og alltid vil være. Nemlig ubetinget kjærlighet og nåde!

”Men om dere ikke tilgir, skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi det dere har forbrutt.” (Markus 11:26) kunne nå etter korset erstattes med det som alltid har vært i Guds sinn og hjerte, der vi som en frukt - ikke en plikt - skal: ”Være gode mot hverandre, og vise medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” (Efeserne 4:32)

Pisken, og dermed frykten for straff skulle fjernes, og bare gulroten skulle bli igjen. Der man tidligere forsøkte å gjøre det riktige fordi man ønsket belønning men også fryktet straff, skulle nå erstattes med Guds Ånds kjærlige ledelse i oss. ”Og som synden har hersket der døden var, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (Romerne 5:21) Bibelen kaller denne overgangen fra det gamle tankesettet om straff og belønning og over til nåden, å gå fra "herlighet til herlighet." Ordet herlighet stammer fra ”doxa” som betyr måte å tenke på, se ting på, og den rådende oppfatning av hvordan tinger er/henger sammen/fungerer/er satt opp. Rett og slett hvordan man så på Gud og tenkte at Han var.

”Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.” (2 Korinter 3:18)

Ditt bilde av Gud skaper i deg et "doxa" som du vil speile til verden. Jesus var Guds doxa som speilet Gud! I 2 Korinter 3 kan du lese om de to paktenes herlighet – altså tankesett – og at vi var blinde som måtte bli seende. For å bli seende må vi aler først bli blinde for det vi før har trodd, som de to disiplene du kan lese om i Lukas 24. På sin vei til Emmaus traff de på Jesus som nå var oppstått, men de kjente Ham ikke igjen! Først da Han ble åpenbart for deres ånd og de så Han med hjertet forstod de hvem Han var, og vi leser: ”Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.”

De måtte bli blinde før de så Jesus som Han virkelig er! På samme måte er mange kristne blinde for at den gamle Paktens system med pisk og gulrot er borte, og at det opprinnelige (som i Guds sinn aldri har vært fraværende) med bare gulrot er gjeninnført. De er skråsikre på at de er de seende, men som Emmaus vandrerne er de faktisk totalt blinde for herligheten i den nye Pakten. For det er ikke lenger: ”tilgi for å bli tilgitt, men tilgi fordi du er tilgitt.” Det er ikke lenger: ”velsign for å bli velsignet, men velsign fordi du er velsignet.” Og det er ikke lenger: ”Gi for å få, men gi fordi du allerede har fått!” Målet er det samme, men pisken er fjernet og kun gulroten er igjen. Et siste eksempel er om du ser for deg et egg med en liten kylling på innsiden der livet er i ferd med å bryte igjennom! Hvis du knekker egget fra utsiden - et bilde på egne gjerninger - fører det til død. Men om egget knekkes fra innsiden - et bilde på Guds gjerninger i oss - fører det til liv.

De aller fleste mennesker vil det beste, og de vil være Gud til behag. De ønsker å gjøre det beste for Ham som har gjort å mye for dem, og denne iveren i oss kan faktisk fienden bruke mot oss. Det var den samme fellen som Adam og Eva gikk i da de spiste av kunnskapen tre for å bli i stand til å gjøre gode ting for Gud.

Ikke fall i den fellen og "pisk" deg selv fremover, men for å bruke bildet over, vent til kyllingen hakker hull på skallet. Da vil du produsere mer gode gjerninger tilfeldig som en frukt, enn du noen gang i deg selv vil klare å prestere. Pisken er en løgn fra fienden, for Guds forhold til deg har alltid være relasjonsbaert - aldri prestasjonsbasert!