Enhet- ikke enighet

I Efeserne 4:3-6 skriver Paulus disse ordene til oss: «Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.» «Sett alt inn!» sier Paulus. Det betyr at vi skal gjøre alt – ikke litt, noe, eller til og med mye – men ALT for å bevare Åndens enhet. Denne befalingen, for det er hva det er, involverer deg og meg. Det er vi som med vår frie vilje må velge rett, og når Paulus direkte inspirert av den Hellige Ånd bruker så sterke ord, forstår vi at dette er meget viktig. Av alt hva vi gjør, så er altså det å bevare Åndens enhet noe som Gud setter aller høyest. Åndens enhet må ikke forveksles med enighet, spesielt når det gjelder teologisk forståelse og ståsted, for det er ikke hva Paulus snakker om. Vi blir bedt om å bevare noe som allerede eksisterer, nemlig den enhet som Ånden har gitt de troende. Det handler altså ikke om å skape en enighet om en hundre prosent lik teologi og religionsutøvelse, og bruke all vår tid og krefter på dette. Men vi oppfordres så sterkt som de er mulig til å bevare noe vi er gitt i gave. Denne gaven er den Åndens enhet som binder oss sammen til et legeme der vi er hverandres lemmer, og der Jesus selv er hodet. Dette er noe som jeg er veldig opptatt av for tiden, da jeg tror at vi lever i en tid der dette ligger spesielt på Guds hjerte. Jesus kommer snart igjen, og jeg tror personlig at alt Guds folk skal samles i Åndens enhet før Hans komme. Denne inspirasjonen og utrustningen til å samles i en felles enhet vil vår fiende Satan forsøke å ødelegge, og hans respons på dette er å forvirre oss til å tro at det handler om teologisk enighet. Derfor ser vi at Evangeliet i enkelte sammenhenger brukes til å spre mer enn å samle, og man sitter i hver sin skyttergrav og skyter bibelvers mot hverandre. «Alt er av nåde» skytes det. Svaret kommer kjapt tilbake i form av: «Men det er også sannhet!» Fra en annen grøft skytes det: «Det handler om troens hvile!» Responsen lar ikke vente på seg, og svaret blir ofte: «Men uten gjerninger er troen død.» Vår forståelse av Evangeliet, og hvordan vi utøver den kristne religionen blir dermed vårt hode som vi samles under, der Jesus skulle ha vært det. Vår oppfatning av Evangeliet blir på en måte vår gullkalv, der vi tilber mer det vi tror enn hvem Han er. Vi ender ikke sjeldent opp med vår identitet i hva vi tror om Jesus, der den skal være om hvem vi er i Jesus. Resultatet blir at våre ulike oppfatninger sprer og splitter, der Jesus skulle samle oss alle i ett legeme. Enhet forveksles med enighet.

I Efeserne 1 kan vi lese om hvilken ufattelig kraft vi som troende har, og hva vi kan utrette når vi forstår hvem vi er i Kristus. Men på slutten av dette kapittelet står det noe viktig, og vi leser versene 22-23: «Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.» Det er i Ham vi er og har alt, ikke i oss selv! Det er Jesus som har makten, og når vi anerkjenner at det er Han som er hodet, ja da vil vi fungere si den samme delegerte kraften Han disponerte da Han var på jorden. For det er en grunn til at Jesus kunne gjøre alle de tegn, under og mirakler som Han gjorde, og Han forklarer dette til disiplene i Johannes 14:10: «De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger.» Jesus var sant menneske akkurat som du og jeg, og Han var på den måten avhengig av Ånden for å kunne fungere overnaturlig. Det var ikke Han, men Faderen i Han som var nøkkelen om jeg kan si det på den måten. Det var denne Åndens enhet som var Jesus hemmelighet, og det er denne enheten Han ber om at vi skal ha i Johannes 17:11: «Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navn du har gitt meg, så de kan være ett, likesom vi er ett.» Jesus er opptatt av Åndens enhet, og les hva Han ber sin Far om i Johannes 20-23: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg.» Åndens enhet er til for at verden skal tro at Gud har sendt Jesus til jorden, men uten at vi lever i denne enheten vil de ikke tro oss!

Husk at denne enheten eksisterer kun i Gud, og at du allerede har den på innsiden i ditt hjerte. «Men hvordan skal vi få det til å fungere» tenker du kanskje? Det er enklere enn du tror, og du har det allerede på innsiden. Det er Guds kjærlighet! (Romerne 5:5) Kjærligheten er det limet som binder oss sammen, og i Kolosserne 3:12-15 står det: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme.» Hvis vi går tilbake til Efeserbrevet som vi startet med, leser vi i vers 1-2 i kapittel 4: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» Jeg tror sterkt at Guds Ånd i disse dager igjen formaner – som betyr oppmuntrer i kjærlighet – oss alle til å sette all vår innsats i å finne tilbake til Åndens enhet. Dette innebærer at vi må underordne oss Han som er hodet, nemlig Jesus Kristus. For det handler ikke om teologi og hvem som har minst feil, men det handler om at vi: «sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde.» (Efeserne 3:18-19) Hvem er ditt hode? Er det du og din gruppe med deres løsning på hvordan Evangeliet skal forstås? Er det hvordan dere har løst gåten på hvordan den kristne skal leve? Hvis svaret er ja, vel da er du i selskap med flere, og mange av dere har gravd dere ned og skyter på de annerledestenkende som om de var deres fiender. Er dette deg, vel da er du forført av fienden for han vet nemlig hva som holder på å skje. Jesus er på vei for å hente sine, og den siste innhøstingen er i full gang og verden opplever en vekkelse som aldri før i historien! Satan kan ikke hindre at dette skjer, men han prøver å ødelegge så mye han kan ved å henvende seg til din og min stolthet. «Det er vi som har den riktige forståelsen, og vi må sette alt inn på å få de andre over i hit. Klarer vi ikke det, må vi i hvert fall rope så høyt vi kan at de andre tar feil! De forfører jo folk!» Verden ser på hvordan vi krangler og sloss, og tenker med seg selv at den Guden de sier de tror på trenger ikke jeg i mitt liv. Jeg har nok problemer som det er! Min venn, vi er ikke kalt til enighet, men Åndens enhet. Vi skal ikke sette alt inn på å bli enige, men på tross av uenigheter skal gjøre alt vi kan for å leve i en allerede eksisterende Åndens enhet. Og det er enkelt, veldig enkelt. Det handler om å underordne seg Han som er hodet, Jesus Kristus, og bare Han. Da vil «Guds kjærlighet som er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss» (Romerne 5:5) begynne å skinne og leve gjennom deg fra innsiden, og du vil elske alle dine brødre og søstre med Guds betingelsesløse kjærlighet. ​ Enhet – ikke enighet. Det handler ikke om hva du mener og tror om Evangeliet, men om at vi er kalt til å være ett legeme i Kristus. Åndens enhet er en gave, og må derfor tas i mot som det. La oss underordne oss Han som har til hensikt å føre alt og alle inn under Kristi herredømme. Gud er over alle som Faderen, Han er gjennom alle i Sønnen, og Han er i alle ved Ånden. Dette er den Åndens enhet som verden skal bli vitne til i denne aller siste innhøstingen, og ved denne enheten skal de forstå at Jesus i sannhet er sendt av Gud!