Dine synder var ikke det egentlige problemet

Det var aldri dine individuelle synder som var problemet, men din syndige natur. Det var derfor Jesus - ikke Loven - var løsningen. Hadde dine syndige gjerninger vært problemet og du på lik linje med Jesus hadde vært i stand til å løse problemet ved ganske enkelt å holde alle budene, ja da hadde Loven vært veien ut av uføret. Men som vi ser i Romerne 6:4, og uendelig mange flere vers i Bibelen, så var du ikke i stand til dette i egen kraft. På grunn av din natur var det en umulig for Loven å temme ditt kjøtt og blod, og Loven som selvsagt er hellig, rettferdig og god avslørte at du ikke var det. Lovens hensikt var da heller aldri å drive deg til å oppnå verken hellighet eller rettferdighet ved egne prestasjoner, men å få deg til å fokusere på dine individuelle synder for at du skulle møte veggen. "Loven kom til for at fallet skulle bli stort" (Romerne 5:20), og behovet for en Frelser ble synliggjort og åpnet for at Jesus kunne entre scenen. «Loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Johannes 1:17), og Han gjorde det som var umulig for oss fordi vi er av kjøtt og blod. Jesus holdt dom over synden i oss, og Lovens krav ble uten vår deltakelse, og dermed av ufortjent nåde, oppfylt i oss alle sammen. Dine individuelle synder var aldri annet enn symptomer på det for deg totalt uløselige problemet, nemlig din syndige natur. Det var derfor Jesus kom, og nå lever du åndelig talt ikke lenger selv, men Jesus lever sitt liv i og gjennom deg. For da Jesus døde da døde Han ikke alene, men du døde sammen med Ham. Og Han stod heller ikke opp alene, men du stod opp sammen med Ham, like rettferdig og hellig som Han selv. I Romerne 6:4 beskrives dette slik av Paulus: «Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.» Og «Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.» (vers 5). For «vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.» (vers 6). For at du skulle bli fri holdt det ikke og bare betale for dine personlig og individuelle synder, men Gud måtte fjerne selve roten – din syndige natur. Det var den Jesus tok med seg i døden på dine og mine vegne, og i vers 7 kan vi lese disse befriende ord: «For den som er død, er befridd fra synden.» Du måtte faktisk aller først dø før Gud kunne gi deg en ny hellig og feilfri natur. En natur som er en hundre prosent kopi av Hans egen hellige og rettferdige natur. I 1 Johannes 3:9 står det noe som forbauser mange, da de har en opplevelse at det motsatte er tilfelle i deres liv: «Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud.» Utfordringen vi får med dette verset er at vi prøver å forstå det med en miks av lov og nåde, realisme og Bibelen. Loven om godt og ond prøver med en gang å få deg til å fokusere på din ufullkomne vandring for å hindre deg i å se deg selv slik Gud ser deg, mens Ånden vil du skal fokusere på din feilfrie stilling i Kristus. Den posisjonen du har fått av Gud i gave som det presiseres i Romerne 6:23: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Det var aldri dine synder som var problemet, men hvordan du trodde Gud så på deg når du syndet. Du og jeg trodde at Gud hadde sitt forhold til oss basert på våre prestasjoner, og belønnet de gode men straffet de dårlige! Loven ble derfor gitt for å presse deg til det ytterste i dine forsøk på å fortjene Guds gunst, slik at du til slutt skulle gi opp i deg selv og heise hvitt flagg på vegne av egne evner. Synden og dødens lov måtte avsløres en gang for alle, og den løgnen Lucifer solgte til Adam og Eva måtte frem i lyset og avsløres en gang for alle. Syndebevissthet måtte byttes ut med en bevissthet om rettferdighet, og Loven med nåden - Moses med Jesus. Det gamle tankesettet som sier gjør godt – få godt, gjør dårlig – få dårlig, det måtte byttes ut med det opprinnelige relasjonelle tankesettet mennesket hadde i Edens Hage før fallet. Det var aldri, det har aldri vært, og det vil heller aldri bli dine individuelle synder som vil representere et problem for deg i forhold til Gud. Problemet ditt var din syndige natur, og det at du på et tidspunkt som Adam og Eva misbrukte din frie vilje til å ta feil valg. Men da er det godt å lese det som står i det siste verset, for det bekrefter overskriften. ​ Romerne 8:3: "Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss."