Søk i bloggen

May 26, 2020

May 23, 2020

May 22, 2020

May 18, 2020

Please reload

Seneste blogginnlegg

  • Facebook Clean Grey
  • Grey YouTube Icon

Vi valgte alle feil

April 17, 2017

Adam og Eva var som du helt sikkert kjenner til født i et paradis kalt Edens Hage. Hvorvidt det var en reell hage med et definert areal, eller om det mer er et bilde på deres bekymringsløse velsignede liv og relasjon til Gud, se det skal jeg ikke si noe sikkert om selv om jeg har mine tanker om det.

Men en ting vet jeg, og det er at selv midt i dette paradiset med «all inclusive VIP rettigheter» så gjorde de dette fatale valget vi kan lese om i 1 Mosebok 3-6: «Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.»

De valgte feil! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt på hvor dumme gikk det an å være? Her levde de midt i Guds paradis og kjente Ham som en god og kjærlig Far, og så gjør de dette utrolig tåpelige valget? Hadde det vært meg så hadde jeg aldri spist av det elendige treet, aldri i livet!

Jeg har også tenkt noen ganger at når jeg kommer til himmelen skal jeg lete etter det huset der det står på døra: «Her bor Adam og Eva». Da skal jeg spørre dem om hvordan i all verden de kunne være så dumme. Vet dere egentlig hva dere har stelt i stand? Hvordan kunne dere?

Har du noen gang tenkt på denne måten? Jeg vet at mange har gjort det, meg inkludert. I mange år tenkte jeg at jeg var uskyldig i å bli født som en synder, for det var jo ikke meg som falt. Det var i realiteten Adam og Evas skyld alt det gale jeg har gjort, i og med at det var deres syndige natur jeg ble født med.

Men dette er ikke helt korrekt for du ble faktisk ikke født som en synder, men som et uskyldig barn. Jesus forklarer dette til disiplene i Matteus 19:13-14: «De brakte små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be; men disiplene ville vise dem bort. Da sa Jesus: «La de små barna være, og hindre dem ikke fra å komme til meg. For himmelriket hører slike til.»

Vi vet jo egentlig dette at de små barna tilhører Gud da de ikke har evnen til så skille rett og galt – godt og ondt. De har en fri vilje, men ingen referanser å bruke den på. De bare er til og lever i nuet, og er som Adam og Eva en gang var i Edens Hage. Helt uskyldige og med et nært og varmt tillitsforhold til Gud deres Far.

På grunn av dette tror vi at små barn kommer til himmelen om de skulle dø, og at det er sant det Jesus sier til disiplene. Vi tror ikke som noen hevder at om barn dør før de rekker å bli døpt vil de være evig fortapt, men vi tror at alle mennesker opp til en viss alder tilhører Gud. Hvilken alder det er snakk om vet ikke jeg, og kanskje heller ikke du, men på et tidspunkt i livet så våkner den frie viljen.

Dine uskyldige barneår er over, og du får inn preferanser som din frie vilje må forholde seg til. Du kan velge det ene eller det andre, og dine valg utløser en konsekvens. Som Adam og Eva så gjør også du ditt valg, og i følge Bibelen har vi alle som en gjort akkurat det samme valget som de gjorde. Vi spiste av treet!

Romerne 3:23 bekrefter dette slik: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» Det fatale med oss mennesker er at vi alle feilet på akkurat samme måte som Adam og Eva, og det selv om vi på en måte visste bedre. Men vi feilet allikevel! Det er ikke slik at om vi hadde vært i Edens Hage i stedet for Adam og Eva så hadde vi sikkert valgt annerledes, og så hadde alt dette vi ser i verden i dag vært ikke eksisterende. Nei du falt du også, og det gjorde også jeg.

Om du hadde vært det eneste menneske som hadde levd hadde Jesus måttet gå igjennom akkurat det samme for din skyld. Du var på et tidspunkt helt fortapt og det basert på ditt eget valg. Men heldigvis forble du ikke i den tilstanden, men tok i mot frelsen og rettferdigheten i Kristus som det står om i Romerne 3:24: «Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus».

Jeg tror det er viktig å se det fatale i vårt eget valg, og at vi var skyldige i å ta det selv. For først når du ser din egen utilstrekkelighet vil den ufortjente nåden og betingelsesløse kjærligheten få riktig verdi. Men om du ser deg som et uskyldig offer for Adam og Evas valg, vil Jesu offer litt miste sin ufattelige verdi. Du må se hva du er tilgitt for å sette pris på det!

En annen ting er at etter hvert som du ser og griper Guds ubetingede nåde, favør og kjærlighet, så vil du allikevel ha den samme frie viljen som du ble skapt med. Du blir aldri fritatt for konsekvensene av din frie vilje, men ved å få en stadig bedre forståelse av nåden vil preferansene endre seg og positivt påvirke dine valg.

Men selv med en full åpenbaring av Guds nåde vil du allikevel ha din frie vilje levende på innsiden, og vil være i stand til å velge stikk i strid Guds vilje. Jesus – som er nåden personifisert – viser oss dette i Lukas 22:42 der Han sier disse ord til sin Far: «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» Jesus hadde en levende og aktiv vilje som i denne pressede situasjonen kommer til overflaten som i konflikt med sin Far.

Det har også vi, og selv om vi lever i nåden og søker stadig mer åpenbaring på det området, så har vi som Jesus hele tiden en fri vilje. En vilje som ikke automatisk velger det riktige, men som vi må smake konsekvensene av positivt eller negativt. Det er selvsagt ikke snakk om en straff fra Gud, for straffen vet vi ble lagt på Jesus for din og min skyld.

Noen ganger har jeg faktisk ønsket denne frie viljen ut av livet mitt, for en periode syntes jeg at jeg bare valgte feil! Jeg sa til Gud at kan du ikke bare fjerne den, for du vet jo best allikevel? Men slik er det ikke, og vi må alle bruke den frie viljen slik Guds Ord og Ånden viser oss. Det er sånn Gud har skapt oss, og sannheten er at om Gud hadde fjernet den hadde jeg nok angret meg sekundet etterpå.

Vi valgte alle feil skriver jeg i overskriften, og det er viktig at vi forstår alle sammen. Vi ble alle født uskyldige og med en intim relasjon til Gud vår Far, men som Adam og Eva gjorde vi alle det samme fatale valget. Ikke alle ble kriminelle og motstandere av samfunnet, men vi valgte alle å spise av treet billedlig talt.

Denne vissheten om min skyld gjør nåden så ufattelig mye større, og de to faktorene forsterker hverandre etter som. Det er ikke forskjell på meg og Adam, men jeg hadde gjort akkurat det samme som han, og på grunn av mine valg trengte jeg desperat en Frelser og ved Guds nåde fikk jeg det. I 2 Korinter 5:19 står det: «Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger.»

Jeg er en del av verden i det skriftstedet, og det var mine misgjerninger som Han slettet ut. Ufortjent og av nåde er jeg tilgitt, og det selv om jeg valgte som jeg gjorde. Det takker jeg Gud for, og vissheten om min skyld gjør min ufortjente uskyld så uendelig mye mer verd.

Share on Facebook
Share on Twitter
Please reload

© 2017 by Ministry Webdesign

  • b-facebook
  • YouTube - Black Circle