Er du selv-sentrert?

Det skjedde noe i Edens Hage som fikk betydning for ditt og mitt liv. Det var ikke bare Adam og Eva som fikk en konsekvens, men selv etter 6000 år kjenner vi etterdønningene av at mennesket fra å være Gud-sentrert til selv-sentrert. Da de fikk kunnskap om godt og ondt, i den edle hensikt å gjøre godt, så flyttet de med den handlingen fokus fra Gud og over på seg selv. I deres sinn holdt det

ikke lenger med kun en relasjon til Gud, men det måtte i tillegg være en prestasjon. Det tidligere rent relasjonsbaserte forholdet ble byttet ut med et prestasjonsbasert, men kun i deres sinn. For Gud var og er den samme til evig tid, og Han hadde det samme relasjonsbaserte forholdet som før, under, og etter fallet. Det var kun Adam og Eva som hadde forandret seg – Gud forandrer seg aldri! (Jakob 1:17)

Det var i menneskenes sinn at forandringen skjedde, og årsaken var at de trodde løgnen fra Satan. Den som hevdet at Gud nå krevde mer enn bare relasjonen for å opprettholde sin favør over dem – nå måtte de i tillegg prestere. Dette skifte i tankegang fikk oss til å fokusere på oss selv. Nå var det vi som var i sentrum, ikke Gud, for nå var det viktig hva vi fikk til. Vi måtte prestere! Dette skifte fra å være Gud-sentret til å bli selv-sentrert, det er årsaken til alle dine problemer. For det å være selvsentrert er det som bibelen kaller å være stolt. Dette fokuset på seg selv og hva man i egen kraft kan klare å få til, det er det som er bibelsk stolthet. Det er 2 typer stolthet der den ene er enkel å avsløre. Den som har denne stoltheten sier om seg selv at han eller hun kan, har, og klarer det meste. ”Se hva jeg kan, se hva jeg har, og se hvor flink jeg er!” skryter de. Kanskje ikke så direkte som dette, men indirekte så avslører de sin begeistring for seg selv. Denne formen for stolthet er ikke veldig populær, den er lett å avsløre, men faktum er at den likner mest på det bibelen sier om oss? ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.” (Filipperne 4:13).

Den andre typen stolthet, eller fokus på seg selv om du vil, er den tilgjort ydmyke og litt underdanige og krypende tilnærmingen til både Gud og mennesker. ”Nei kan ikke heller du be, jeg er ikke noe flink til det” er typiske uttalelser. Denne formen for stolthet er vanskeligere å avsløre, og blir faktisk heller oppmuntret til i en del menigheter. Det er liksom opplest og vedtatt at man er ingenting og kan ingenting, og utrykk som ”ussel mark” eller ”støv” brukes faktisk om gjenfødte kristne. Felles for begge typene stolthet er at de får en til å fokusere på seg selv, der man skulle hatt alt fokus på Gud. Denne endringen i fokus er det som fører til dine og mine problemer, og som er selve årsaken. La oss se litt på hva bibelen sier om stolthet og kanskje du vil bli overrasket? I Ordspråkene 13:8 står det: ”Only by pride cometh contention, but with the welladvised is wisdom. Hovmod fører bare til trette, kloke er de som tar imot råd.” I AMP står det slik: ”Through pride and presumption come nothing but strife, But [skillful and godly] wisdom is with those who welcome [well-advised] counsel.” Summen av dette skriftstedet alle oversettelser tatt i betraktning, sier klart og tydelig at stolthet – altså fokus på seg selv– fører til kun en ting. Dette er strid, krangel, kamper, og alt som er vondt.

Fallet i Edens Hage har skylden om du vil, og det var dette nye fokuset på selvet som ødela for oss. Dette fokus-skifte fra Gud til oss selv er det bibelen kaller for stolthet. Det betyr ingenting om hensikten er god, for stolthet fører til det onde uansett. Alt fokus på seg selv vil ødelegge for oss, og er altså årsaken til alt det vonde som skjer.

Derfor tror jeg på den vekkelsen vi er inne i nå som drar fokuset tilbake på Gud, og at Han er akkurat som Jesus. For Gud er bare god, og denne renvaskingen av Guds tildels ødelagte rykte vil få mennesker til å fokusere på Gud og Hans godhet, og bort fra dem selv. Det er en vekkelse der fokuset skifter fra mennesket og til Gud, og ved dette drepes stoltheten. Din og min stolthet er som du ser et resultat av fallet i Edens Hage, og vi kan lese mer om konsekvensene av dette fokus-skifte i Ordspråkene 16:18: ”Stolthet fører til undergang, og hovmod står for fall.” Hvis ditt fokus er på deg selv, og ikke på Gud, er konsekvensen som du leser brutal. Dette var da også Satans plan med oss, og Han vil mer enn noe annet kjempe imot enhver forkynnelse av nåden med den hensikt å holde deg selvsentrert og stolt. Så lenge du er overbevist om at Gud krever noe av deg, er du fanget i din egen stolthet med de konsekvenser det får. Ordspråkene 29:23 sier: ”Hovmod fører mennesker til fall, men den ydmyke vinner ære.” Ydmykhet er IKKE å underselge seg, men å si om seg selv det Gud sier. Jesus gjorde akkurat det samme, og sa om seg selv KUN det Gud ba Ham si, og vi ser dette i Johannes 14:10: ”De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv; det er Faderen som er i meg og gjør sine gjerninger.” Den stolte derimot har fokus på seg selv og hva han kan, der den ydmyke har fokus på Gud og hva Gud kan.

Syndefallet gjorde oss stolte, der vi før fallet var ydmyke. Vi gikk fra å ha alt fokus på Gud, til å etterhvert rette all fokus på oss selv. I 1 Johannes 2:16 står det: ”For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden.” Ordet ”hovmodig” er det samme som stolt/selvsentrert, og viser oss hvor stoltheten har sin opprinnelse – fra Satan.

Det som skjedde i Edens Hage var i realiteten et skifte i menneskers sinn, og en endring av hvordan vi så Gud. Det var i våre sinn at endringen skjedde, ikke i Guds sinn. Han er uforanderlig (Jakob 1:17) og forandrer seg aldri. Men vi forandret oss, og vi gikk fra ydmykhet til stolthet. Og der ligger årsaken til det vi opplever av problemer og utfordringer. Vi er selvopptatte men tror selv vi er ydmyke!

Tenk om Jesus hadde hatt fokus på seg selv og sine smerter på korset? Heldigvis hadde Han ikke det, mens Hans fokus var på oss og de problemer Han visste vi ville møte: ”De vet ikke hva de gjør!” Hadde vi visst hvem Jesus var, og hvem vi var i Ham, hadde vi aldri korsfestet Jesus. Men takk Gud så var det vår uvitenhet – ikke egen smerte – som var Jesus og Gud sitt fokus. Selvsentrerthet/stolthet er det som får oss til å falle igjen og igjen. Det er der ”hunden ligger begravet” for å bruke det utrykket. Medisinen er å tillate sinnets fornyelse (Romerne 12:1-2) og å omfavne nåden i full bredde. Innse at du i deg selv er som død å regne (Galaterne 2:20) og la alt fokus heretter være på Han som lever i deg. La nåden drepe alt som heter prestasjoner i egen kraft, og konsentrer deg om din plassering i Kristus. Nåden er ikke din fiende men din venn, og det eneste som kan drepe din selvsentrerte stolthet – den som er årsaken til alt det triste og vonde du går igjennom. ” Only by pride cometh contention – det er stoltheten som står bak all stid” (Ordspråkene 13:18) Stolthet – årsaken til alt ondt!